Sett utenfra er det kanskje ikke så rart at noen blir skeptiske til den norske barnehagemodellen.
Se det for deg:
Du kommer til et nytt land og skal sende barna i barnehage. Det er jo tross alt det som er normen her, ikke sant? Glem det faktum at der du kommer fra ser folk skeptisk på mødre som gir fra seg barna før de engang er fylt tre år. Her skal du ut i jobb så fort som mulig. Omsorg er tabuord.
Når du så kommer for å plukke opp poden er han dekket av søle og skrubbsår. Er dette en kommunal institusjon eller en kennel? Man kan begynne å lure. Der du er fra er barnehagen mer som en slags førskole, med litt struktur og voksne som passer på!
Sunn og varm lunsj? Glem det! Tørre brødskiver eller i beste fall noen slappe wienerpølser, spist utendørs i 15 minus. Er det ikke ulv i skogen, forresten? Du hører om det på nyhetene hele tiden, blant skrekkhistorier om barnehager som varslet barnevernet som kom og stjal barna til intetanende foreldre.
Og på toppen av det hele vil de nå ha med ungene i kirken på julegudstjeneste for å indoktrineres? Når du flyktet fra hjemlandet nettopp fordi regjeringen forfulgte sjiamuslimer som deg og barna?
Jøye meg.
Les mer: Alt du trenger å vite om oppvekstfag, samlet på ett sted. 🧒🏼
Lytt til foreldrene
For de av oss som er vokst opp med den norske barnehagemodellen, virker mange av bekymringene innvandrerforeldre har gjerne uberettigede. Men vi har en tendens til å ta norske normer og regler for gitt, siden det er helt naturlig for oss med matpakke, sølepytthopping og aking i neglesprettende minusgrader. Mange innvandrere kan ofte ha «høyere» krav til barnehagen enn det mange norske foreldre har.
Det er uansett viktig å møte foreldrene med åpenhet og forståelse fremfor å bare servere dem en monolog om norske verdier. Ofte har de gode forslag til hvordan ting kan gjøres, eller i det minste alternativer som ikke koster barnehagen noe å ta hensyn til.
Andre ganger kan selvsagt en skikkelig dialog vise at den norske barnehagen har mye for seg – men da gjelder det å lytte for også å bli lyttet til. Noe er rett og slett bare rykter og misforståelser, og da er noen nesten nødt til å klarne opp i dem. Ville og farlige dyr i skogen høres kanskje tåpelig ut for oss, men det er en genuin fare der noen flyktninger kommer fra. Og julegudstjenesten handler jo ikke om å konvertere noen, men heller om trivsel og å lære noe om en religion som er viktig for mange i Norge. Selv om helnorske ateistforeldre kanskje ofte er mer skeptiske enn mange muslimer, som i det minste synes religion er positivt.
Noen gode tips
Vi skal avslutte med noen forslag til konkrete ting du kan gjøre for å komme innvandrerforeldrene i møte:
- Lytt til hva slags markeringer som er viktige for foreldrene. Det blir lettere å la barna bli med på julegudstjeneste om dere også gjør noe gøy for Id. Det er også en gyllen mulighet til å la de andre barna lære om spennende kulturer.
- Pass på å gjøre det tydelig at foreldrene er ønsket i barnehagen, selv om de ikke er fryktelig gode i norsk. Noen vil kanskje heller sende storesøsken til å hente, om de tror de ansatte vil dømme dem. Pass også på å bruke enkelt språk i foreldreskriv, og illustrer gjerne med bilder. Ta ting muntlig om det blir enklere (noen flyktninger er analfabeter).
- Om foreldrene er engstelige for turer og utflukter – inviter dem med! Det skader aldri å ha med seg en ekstra voksen, og som regel er det nok å se med egne øyne at det ikke er noe å være redd for.
- En sunnere matpakke blir nok dessverre foreldrene nødt til å ta ansvar for selv. Det er en del av den norske kulturen vi ikke blir kvitt med det første – elsk den eller hat den.
PS: Haugerud Sentrum Barnehage er eksperter på flerkulturelle barn og foreldre. Les intervjuet med dem i e-boken vår: Møt tre barnehager utenom det vanlige.
