Oppvekstfag

Det viktigste verktøyet ditt når høstens nye ettåringer begynner i barnehagen

Når sommeren er på hell kommer det første sikre høsttegnet: Et nytt kull med ettåringer er klare for en ny og kanskje litt nifs epoke i livet.

Det er delte meninger om hvilke konsekvenser det kan ha når barn starter i barnehagen allerede i en alder av ett år. Vi mener det som regel går helt fint, forutsatt at barnehagen har forståelse for hva de yngste barna trenger. For det er jo ikke bare-bare for et lite menneske som har levd én eneste vinter å plutselig rives bort fra mamma og pappa for å tilbringe mange timer hver dag blant fremmede.

Heldigvis er det mye du kan gjøre for ettåringene, og nøkkelordet er tilknytning.

P.S: For deg som vil ha enda mer håndfaste tips, er det bare å scrolle til bunnen av artikkelen.

De yngste barna er programmert til å finne trygghet

Norsk Psykologforening har en flott beskrivelse av små barns kanskje viktigste instinkt. De beskriver menneskebarnet som automatisk programmert fra naturens side til å knytte seg til en voksen, for å øke sjansen til å overleve.

God tilknytning til trygge voksenpersoner er som kraftfôr for den psykologiske utviklingen til barnet, og gir gjenklang langt inn i voksenlivet. Derfor er det så utrolig viktig at når barna må vinke farvel til foreldrene om morgenen, er det en annen omsorgsperson som står klar til å ta over. Barnet må utvikle en tilknytning til en eller to av de ansatte i barnehagen.

Trygghetssirkelen er ditt viktigste verktøy

Små barn har egentlig to grunnleggende behov: Å føle seg trygg med en voksen som passer på dem, og å utforske den store spennende verden rundt seg. Disse henger veldig tett sammen; dersom barnet føler det har en trygg havn å komme tilbake til, tør det også å bevege seg lenger ut i det ukjente som en liten eventyrer.

Dette er grunnlaget for det kanskje beste verktøyet vi har for å kartlegge det barn har behov for fra en tilknytningsperson: nemlig trygghetssirkelen.

aof-trygghetssirkelen

Kilde: Barnehageforum

Sirkelen representerer barnets ferd ut i verden, før det returnerer til den trygge voksne. Du kan lese av den hva barnet trenger når det utforsker, og hva det trenger når det kommer tilbake til deg. De av oss som er mye med små barn i det daglige, vet at sirkelen er ganske bokstavelig ment.

Hvor mange ganger har du ikke sittet med et lite barn på fanget, før det beveger seg bort til en leke eller noe annet spennende, kikker tilbake på deg for oppmuntring og bekreftelse, før det krabber tilbake igjen etter oppdagelsesferden?

Ved å være bevisst på det barnet kommuniserer til deg gjennom slik oppførsel, og vite at du må være den interesserte, bekreftende, trygge voksne, vil det neppe ta lang tid før barnet er trygg med deg, selv uten foreldrene til stede.

For å oppsummere enda litt enklere: La barnet utforske selv, men vær der når det trenger deg.

Noen praktiske tips for tilvenning

Hvordan kan du så bruke denne kunnskapen om tilknytning og tilvenning til barnehagen? Det er først og fremst en bevissthet og en væremåte, men det skader ikke med noen konkrete tips heller. Vi foreslår:

  • Ha barna i fokus. Selv om foreldrene sikkert har mange spørsmål, må barna få førsteprioritet. (Tilvenningsdager tidligere på året gjør at du kan svare på spørsmålene i forkant)
  • Etabler små grupper. Prøv å fordele de yngste i mindre grupper, der de hovedsakelig trenger å forholde seg til én eller to voksne. Det er lettere å bygge tilknytning til noen få, enn til hele personalet på én gang.
  • Ta med noe hjemmefra. Såkalte overgangsobjekter kan gjøre at barna føler seg litt mindre fortapte den første tiden i barnehagen. La dem ha med et bilde av hjemmet eller familien, eller en leke de er glad i.

  • Gi barnet tid til å velge selv. Ved å ha en litt lang, myk levering, kan barnet selv få forlate mamma eller pappas fang når det er klart for å utforske (og dermed føle seg mer delaktig). Har du begynt å etablere en tilknytning, vil det bli mer som å komme til en ny trygg havn, heller enn et helt fremmed land.

New Call-to-action

Marthe Dirdal
Skrevet av Marthe Dirdal

Marthe Dirdal er rektor på Fagskolen AOF Norge. Hun har lang erfaring fra utdanningssektoren og brenner for arbeidet med fagskolen og studenter. Den aller største motivasjonen i arbeidet med fagskolen, er å se studentenes reise gjennom læring og utvikling.

Relaterte artikler


Er det viktig med språk og flerkultur i barnehagen?


Som i resten av landet, blir barnehagene en arena for mange forskjellige språk og...

Les mer

Ny rammeplan – hva betyr det for deg som jobber i barnehage?


I august trådte den nye rammeplanen for barnehager i kraft. Hvordan kan en ufaglært...

Les mer

Sjenerte barn i barnehagen – hvordan kan du hjelpe?


Du har sikkert et og annet barn som holder seg mest for seg selv. Hva er beste...

Les mer