Som helsefagarbeider er det ikke uvanlig å ha mye kontakt med slagpasienter. Hvordan kan du oppfatte tegnene tidlig, og hva ligger egentlig bak et hjerneslag?
I Norge dør rundt 3000 personer av hjerneslag hvert år. Likevel overlever heldigvis 3/4 av de utsatte, men det krever mye pleie å behandle i ettertid. Faktisk er hjerneslag sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn i den somatiske helsetjenesten.
Årsaker til blodpropp eller hjerneinfarkt
I opptil 85% av tilfellene skyldes hjerneslag blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt), som hindrer blodtilførsel. I de resterende tilfellene, 10–15 % sprekker faktisk blodåren, og fører til hjerneblødning.
Går symptomene over i løpet av 24 timer defineres det som et drypp, som betyr at blodproppen løsner og går videre. Selv om dette ikke er et fullstendig hjerneslag, er det veldig viktig med oppfølging. Drypp er ofte tegn på at du vil få et skikkelig slag senere.
Ved hjerneblødning dør cellene rundt blødningspunktet, og hjerneceller lar seg vanligvis ikke erstatte av nye. Yngre mennesker har mer plastiske hjerner, som kan trene opp andre deler av hjernen til å ta over noe, men dette blir vanskeligere jo eldre du er.
Hjerneslag er sterkt knyttet til blodstrømmen i hjernen. Det betyr at blodrelaterte diagnoser som høyt blodtrykk, diabetes eller hjertesykdom øker sjansen for slag.
Symptomer på hjerneslag
Hjernen er komplisert, men vi kan likevel dele funksjonene inn i forskjellige områder. Det betyr at hvor blodproppen eller blødningen skjer, påvirker hvilke symptomer du får.
Lammelse – delvis eller hel (paralyse versus parese). Skjevt ansiktsuttrykk, vanskelig for å bevege armer/bein. Ofte er det snakk om én side av kroppen, siden hver hjernehalvdel styrer motsatt side. Slag i høyre hjernehalvdel vil altså ikke påvirke høyresiden noe særlig, bare venstre.
Sensibilitet, den sjette sans – Registrerer temperatur og omgivelser, samt en indre variant som forteller hjernen hvor lemmer og kroppen er. Er denne sansen rammet, betyr det vansker med å oppfatte rom og avstand, eller at man ignorerer en hel side av kroppen som om den ikke eksisterte (siden får ingen signaler derfra). Dette kan gi utslag i likegyldighet.
Feiltolking – Selv om synet og bevegelser fungerer fint, kan funksjonen som tolker det du ser (persepsjon) eller forteller hvordan du utfører en bevegelse, være rammet. Det kan resultere i at deler av synsfeltet ikke oppfattes, at man sliter med å skille ting fra bakgrunnen, eller utfører rutiner feil, som å pusse tenner uten vann, eller bare aldri slutter å pusse tennene.
Emosjonell – Det er viktig å ikke forveksle med depresjon som følge av situasjonen. Men kan også være at funksjonen som regulerer følelser er rammet, og derfor påvirker sinnsstemningen. Det kan være at pasienten blir aggressiv, har lett for å gråte, eller bare mister interessen for andre mennesker.
Språk og taleevne – Hvis fremre del av hjernen er truffet, vil det å formulere eller gjenta ord eller setninger være vanskelig. Hvis bakre del er truffet, er det vanskelig å forstå meningen bak ordene og setningene. Det kan også være at bevegelsene for å forme ord blir vanskelig – det er lett å glemme at det å snakke krever komplisert finmotorikk.
Å teste for hjerneslag
Følgende er en god måte å teste for hjerneslag på:
- PRATE – utydelig tale, leting etter ord.
- SMILE – skjevt smil på grunn av lammelse i ansiktsnerven (facialis).
- LØFTE – klarer ikke løfte begge armene over hodet.
Få personen med antatt hjerneslag til å si en setning, smile og løfte armene over hodet. Tid er ekstremt viktig for å kunne bli så frisk som mulig igjen, så hvis du mistenker noe, sjekk øyeblikkelig, og ta kontakt med helsepersonell så fort som mulig.
