Rammeplanen for barnehager legger stor vekt på frilek. Hvor fri burde den egentlig være?
Frilek har alltid vært en viktig del av barnehagelivet, men den siste tiden har det også etablert seg en økt forståelse og respekt for lekens egenverdi. Frilek gir barna trening i å navigere sosiale situasjoner, prosessere ting de er opptatt av og utforske fantasiens mange muligheter.
Samtidig er det ofte vanskelig å vite for deg som jobber i barnehage hvor mye du selv burde involvere deg. Er det best å la barna leke fritt på egen hånd, eller burde du selv delta og tilrettelegge?
Dette sier rammeplanen om frilek
Et naturlig sted å begynne å svare på spørsmålet er rammeplanen for barnehagen. I delen som omhandler barnas behov for lek, er kanskje følgende tre punkter de viktigste:
Personalet skal:
- Observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
- Veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
- Ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken
Det er altså grunn til å tro at i hvert fall en viss form for involvering er viktig, skal vi følge rammeplanen. Men hva sier andre om saken?
Noen barn trenger mer involvering enn andre
For at frilek skal være fri, er det viktig at barna får styre mye selv. Statped, eller Statlig spesialpedagogisk tjeneste, poengterer at det gjerne er barna med noen ekstra vansker som trenger at du bidrar i leken.
Når leken er fri, uten retningslinjer fra de voksne, og med mange tilgjengelige leker og materialer, kan det bli overveldende for noen barn. Statped foreslår at du kan begrense utvalget av ting å leke med, men ellers la leken foregå relativt fritt.
Ellers er frileken for mange barn en mestringsarena, og også en mulighet til å øve seg på å ta selvstendige valg. En god tommelfingerregel er å holde involveringen «usynlig». Det vil si at du følger med, og griper inn subtilt om du ser at det oppstår problemer – for så å trekke deg tilbake igjen.
Ofte vil bare det at du er i nærheten (og viser at du er det!) være nok. Ikke undervurder barnas evne til selv å involvere deg om det trengs.
Hva er riktig måte å gripe inn i leken på?
Nå skal det sies at det er flere måter for voksne å involvere seg i frilek på. Mens korrigering og megling burde holdes usynlig, er det mange som mener at det å leke med barna er noe som bør gjøres mer av.
Lisa Karlsen er forsker ved BI og fulgte to barnehager i Oslo i en uke. Her fant hun ut at mens barna brukte 60 prosent av tiden sin på frilek, deltok de voksne bare 15,5 prosent av tiden sin. Hun oppfordrer til å la prosentandelen bli større, særlig sammen med barna som trenger litt ekstra sosial trening.
Et annet forskerperspektiv kan vi lese i Utdanningsnytt, der Ellen Os fra OsloMet forteller hvordan voksne i barnehagen med fordel kan endre hvordan de griper inn i frileken. Det er nemlig lett å gå i fellen hvor du løser for mye for barna, i stedet for å tilrettelegge for at de kan løse ting selv.
Ved å stille åpne spørsmål – “Hva leker dere?” eller “Hvordan synes dere vi kan løse det?”, i stedet for “Leker dere dyrehage?” eller “Nå synes jeg du skal gå bort til Silje og si unnskyld” – inviterer du barna til å bruke sin egen fantasi og problemløsningsevne.
Det er viktig å være med på leken i blant, men det blir best når barna får styre hva den går ut på selv. Frilek er jo strengt tatt bare et synonym for barnestyrt lek, i stedet for voksenstyrt. Det er lurt å ha i bakhodet.
