Det er faktisk mulig å koke det ned til ett nøkkelord.
Psykisk helse er ikke en nisje forbeholdt dem som jobber i psykiatrien. Alle som jobber i helsesektoren er daglig i kontakt med mange mennesker, og hver av dem har sin egen psykiske helse. Vi har alle en psykisk helse, som varierer basert på ulike utfordringer vi møter i livet. Mennesker vi møter som helsearbeidere er ofte i en sårbar fase, og den psykiske helsen er sjelden uberørt.
Det er mange helsearbeidere som synes det er vanskelig å vite hvordan de burde forholde seg til mennesker som sliter psykisk. Vi kan fort bli redde for å si noe feil, eller vi kan ta på oss en sjefete rolle hvor vi nærmest beordrer personen til å gjøre ting på vår måte. Noen reagerer kanskje på psykiske vansker gjennom sinneutbrudd eller kraftig innesluttethet, og det kan oppleves skremmende for helsepersonell uten trening i å håndtere det.
Hvordan kan du som helsearbeider møte et menneske i slike situasjoner på en best mulig måte?
Se mennesker, ikke bare diagnoser
Psykolog Anders Wiik skriver godt i Psykologisk.no om at diagnosene vi bruker er teoretiske konstruksjoner, merkelapper på en serie med symptomer som gjerne dukker opp sammen: «Det kan være lett å glemme at diagnosene er skapt av mennesker i et forsøk på å lage et kart over det usynlige terrenget vi møter i klinikken.»
Bak enhver diagnose finnes det jo et menneske, og om vi bare ser sykdommen eller vanskene deres, er det ikke rart om de reagerer med å ikke føle seg sett. Alle mennesker har en psykisk helse, og det er viktig å være bevisst på at det neste gang godt kan være deg eller meg som sitter på pasientsiden. En psykisk syk pasient er rett og slett et menneske som har det vanskelig for tiden.
Husk at det også i en pasient/fagperson-relasjon er snakk om to likeverdige medmennesker, men der den ene har hovedansvar for å veilede den andre basert på fagkunnskap.
Kunnskap hjelper deg å bygge gode relasjoner
Det som er av kanskje aller mest avgjørende betydning for behandling og bedring, er relasjonen mellom deg og pasienten.
For å bygge en god relasjon er du avhengig av kunnskap, slik at du er bedre rustet til å møte pasienten på en måte som fremmer, og ikke hemmer, deres psykiske helse. Det er viktig å understreke at det ikke bare handler om kunnskap om diagnoser, behandling og metoder. Disse vil alltid ligge under, og er helt nødvendige, men like viktig er kunnskap om hvordan samhandling påvirker mennesker.
Som helsearbeider vil du i kraft av din rolle helt automatisk ha makt og myndighet når du møter en pasient. Derfor er det utrolig viktig å være bevisst på hva du gjør med den makten. Kontrollen over eget liv er grunnleggende, spesielt når livet er sårbart og uoversiktlig. Dersom du ikke slipper pasienten til, men bare forteller hva han eller hun må gjøre (selv om det er gode råd), kan det ofte føre til en følelse av maktesløshet. I den motsatte enden av skalaen kan noen være så «snille» at de kvier seg for å stille krav til pasienten i det hele tatt, med samme resultat: en følelse av umyndiggjøring og håpløshet.
Hvordan skape en god relasjon?
En god relasjon er helt avgjørende for hvordan pasienten opplever og responderer på all behandling, og dens betydning er godt dokumentert i forskningen. Faktisk betyr relasjonen dobbelt så mye som selve behandlingsmetoden!
Vårt beste råd for å skape gode relasjoner med pasienten, er å slippe dem til og virkelig lytte til det de sier. De kjenner sin egen situasjon best, og om du tør å slippe taket og overlate litt av roret til dem du skal hjelpe, vil du få mye mer kunnskap om hvordan de har det, og hva de egentlig ønsker. Det kan være skummelt, men med nok kunnskap i ryggen, blir det lettere å dele makten med dem du skal hjelpe.
Her kan det oppstå en utfordring dersom du for eksempel jobber med mennesker som har en depresjon. Er de langt nok nede kan det være vanskelig å ønske noe som helst, fordi de innerst inne har gitt opp håpet om at ting kan bli bedre.
I en slik sammenheng er det viktig å ha kunnskap nok til å kunne reflektere over hvor viktig det er å ha troen på pasienten, selv i situasjoner som ser håpløse ut. Aldri gå med på at det ikke er håp. Dersom pasienten sliter med å holde håpet oppe, kan du hjelpe med å bære håpet for dem.
Hvis vi skal se og hjelpe pasienter som likeverdige mennesker, skal det ikke bare være fine ord.
