Barna i norske barnehager har ikke nødvendigvis norsk som morsmål lenger. Dette er en tid der språket utvikles i ekstremt høyt tempo, og for de av oss som skal hjelpe barnet på vei, kan det være en stor utfordring.
For barn som kommer inn i barnehagen som to- eller treåringer kan det gå helt fint å lære seg norsk, siden hjernen fremdeles er i full læremodus. Men hva med de barna som først får barnehageplass i en alder av fem? Kanskje har de akkurat kommet til Norge, og det etter en vanskelig periode som flyktning, som vi nordmenn knapt kan forestille oss selv i voksen alder.
Hvordan kan du lære en femåring norsk på bare ett år, før de skal begynne på skolen?
Åpenbart setter dette ekstremt høye krav til barnehagepersonalet, og det kan godt hende at oppgaven er tilnærmet umulig. Selv i mindre ekstreme situasjoner kan det være vanskelig å vite helt hvor barnet er i egen språkutvikling barnet er, dersom de har kommet lenger på morsmålet enn på norsk.
Da er samarbeid med foreldrene utrolig viktig.
Forskning tyder på at den beste måten å lære om barnas språkutvikling på andre språk, faktisk er å ganske enkelt snakke med foreldrene. De kjenner barna best, og som regel stemmer deres anslag godt med virkeligheten. Bruk tolk hvis nødvendig.
Utdanningsdirektoratet har laget en samtaleguide vi har inkludert som del av pensum ved AOF Norge, og den er et svært godt utgangspunkt for å holde kartleggingssamtaler med foreldrene til flerspråklige barn. Ikke bare gir den gode spørsmål å stille, men forklarer også formålet med hvert av dem.
Det er viktig ikke å bare stille spørsmål om hvordan språknivået er og hva barnet forstår, men også om interesser som kan knyttes opp til språklæring. Det gir et kjempegodt utgangspunkt for å finne aktiviteter dere kan bruke sammen, som barnet selv har glede av. Spør også om søsknenes språkutvikling, slik at du har et godt sammenligningsgrunnlag. En fullstendig liste finnes i lenken over, og er noe du burde gå gjennom hver gang dere får et nytt, flerspråklig barn i barnehagen.
Sørg også for at eksisterende kunnskap deles fritt. Ved overgang fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling, og fra storbarnsavdeling til skolen, må de voksne gå grundig gjennom barnets historie med språk så langt. Det gjør at dere slipper å begynne fra grunnen av hver gang.
Grunnen til at fokus på språkutvikling er så ufattelig viktig i barnehagen, er at språk gjerne er nøkkelen til å komme overens med andre barn. Det er ikke alltid så lett å leke med andre som ikke snakker samme språk, og da havner mange utenfor. Vi kan nok følge mange slitne ungdommer som dropper ut eller får problemer på videregående skole, hele veien til en barnehagetid der de falt utenfor fordi språket ikke satt helt ennå.
For å inkludere barna selv når det norske språket ikke er på topp, prøv å sette i gang flere aktiviteter som ikke krever så mye språk, men heller fokuserer på fysisk aktivitet eller musikk. Barn kan faktisk ha fullverdige dialoger med hverandre gjennom kroppsspråk fra tidlig alder. Det kan hjelpe veldig på fellesskapsfølelsen.
Vi vet at det er et stort press på mange ansatte i barnehagen til å måtte oppfylle krav til både det ene og det andre, med påfølgende kartlegging. Likevel er språkutvikling så utrolig viktig for barna selv langt inn i fremtiden, at det burde være en prioritet for alle barnehager. Språkkompetanse er noe av det aller viktigste en barnehage kan investere i.