Fagskole Helsefag

Hvordan hjelpe dem som ikke vet om de vil slutte med rus?

Ikke alle rusavhengige er udelt positive til å slutte. Hva kan du gjøre for å hjelpe dem?

Jobber du tett på rusavhengige, har du sannsynligvis vært borti problemstillingen. Det kan være lett å se utenfra at rusen skaper store problemer i livet til brukeren, men på innsiden kan situasjonen ofte se annerledes ut. Det betyr ikke nødvendigvis at de er blinde for konsekvensene, men heller at et liv med rus fremdeles virker lettere enn et uten.

Ofte betyr det at de vingler mye fram og tilbake i motivasjonen for å slutte. Én dag kan de ha bestemt seg for at nå er det nok, denne gangen skal de ta det på alvor – bare for å skli tilbake i gamle vaner når ting blir vanskelig. 

For å forstå hvorfor det er så vanskelig å slutte med rus for godt, er det viktig å skjønne hva avhengighet egentlig er.

 

Rusen fyller et tomrom i livet til den avhengige

Vi har tatt en prat med Iris Berger, som er miljøterapeut for rusavhengige. Hun har jobbet med mennesker som sliter med alt fra alkohol til heroin, og forteller at det kan være like utfordrende å slutte, uavhengig av hvilket rusmiddel man ruser seg på:

– Alkohol kan faktisk være vel så vanskelig å gi opp som narkotiske stoffer. I tillegg er det mer tilgjengelig og mer sosialt akseptert. Uansett rusmiddel handler det som oftest om en form for selvmedisinering.

Når rusen blir en flukt fra vonde tanker og følelser, er det ikke så rart at noen som har virket motiverte til å slutte, ofte kommer på andre tanker når det plutselig ikke foreligger noen fluktrute lenger.

– Mange blir ambivalente til å slutte, fordi en rusfri hverdag også er veldig hard – bare på en annen måte. Du må ta ansvar for handlingene dine, konfrontere mennesker du har sviktet, og takle følelser du er vant til å ruse bort, utdyper Berger.

Om noen skal lykkes i å slutte med rus, er vi nødt til å adressere det de flykter fra.

 

Viktig å bygge en trygg relasjon

Der Berger jobber ser de på hvor lenge det er siden forrige rusinntak, når det vurderes hvem som får plass. Å ha vært rusfri noen dager kan vise at man har en viss motivasjon i bunn. Utfordringer oppstår når personen har mer ambivalente tanker om å slutte enn de tør å innrømme, og kanskje til og med ruser seg i skjul.

– De færreste klarer å slutte på første forsøk. Derfor er det viktig å vise at ikke livet faller i grus om de får et tilbakefall, og at du har forståelse for at det er vanskelig. Jeg jobber mye med å motivere dem til å være åpne og ærlige, forteller Berger.

Med en trygg relasjon er det mulig å utforske hva som gjør at den rusavhengige personen ønsker å endre seg.

– Det er viktig at de selv finner svaret, og at vi ikke bare serverer dem en løsning i fanget. Da eier de ikke løsningen selv. Still heller spørsmål for å reflektere over hvordan de ønsker å leve, og finn ut hva som er viktig for dem. Du vinner mye på å være en god lytter, sier Berger.

 

Sett delmål for å bygge mestringsfølelse

Å bli rusfri er egentlig ikke så annerledes enn de fleste andre mål: Sikter du for høyt med én gang, kommer du neppe til å lykkes.

– De fleste med en rusavhengighet har opplevd en del nederlag, og føler ofte at de ikke klarer det andre klarer. Hvis du kan vise at du har tro på dem, og gir dem ansvar for å klare noen små ting selv, kan det gi mestringsfølelsen de trenger for å klare større mål senere, sier Berger.

Hun trekker fram litt større eksempler som å finne en bolig, en jobb å gå til, eller å melde seg inn på et treningsstudio. Ofte begynner mange litt i feil ende, og skal bli rusfrie først, for så å rydde opp i resten av livet sitt. Da kommer fort tomhetsfølelsen snikende om ikke du allerede har noe å stå opp for om morgenen. 

– Det rusfrie livet er vanskelig å takle når du har pleid å bruke rus som mestringsstrategi – blant annet kan ensomhet og kjedsomhet fort lede til tilbakefall. Derfor er det så viktig å ha noe å gå til, og å ha noen å snakke med. Bare det å snakke om helt vanlige ting, se på tv og spille spill sammen kan bety mye for å normalisere hverdagen. Det er noe de fleste kan bidra med, selv uten mye profesjonell kompetanse, avslutter Berger.

Hva-ville-du-valgt

Marthe Dirdal
Skrevet av Marthe Dirdal

Marthe Dirdal er rektor på Fagskolen AOF Norge. Hun har lang erfaring fra utdanningssektoren og brenner for arbeidet med fagskolen og studenter. Den aller største motivasjonen i arbeidet med fagskolen, er å se studentenes reise gjennom læring og utvikling.

Relaterte artikler


Norske arbeidsgivere vil ha folk med fagbrev


Vurderer du å ta fagbrev? Det er det veldig mange norske arbeidsgivere som vil...

Les mer

Når de minste i barnehagen blir stresset (og 3 tips for å hjelpe dem)


Gråting, redsel og klenging – små barn kan være en håndfull noen ganger. Men visste...

Les mer

I debatten om førsteklassingene har vi noe å lære fra barnehagen


Som fagskole med mange studier i oppvekstfag, følger vi selvfølgelig mye med på...

Les mer