Vi gjør alle feil iblant. Som voksen i barnehagen er det viktig å innrømme det.
Noe av det viktigste barn i barnehagen lærer for å samhandle med andre, er å si unnskyld (og mene det) når de har gjort noe galt. Små øyne som ikke helt treffer øyekontakt med de andre, sammen med et mumlet «ynnskyld» er nok dagligdags kost i de fleste barnehager.
Men – er det én ting barn reagerer kraftig på, så er det urettferdighet (både ekte og innbilt). Da snakker vi særlig om regler som kun gjelder for barn, og ikke for voksne.
Noen ganger er det en veldig god grunn til at barn har egne regler. Når barn ikke får lov til å gå ut av porten og ut i veien, er det fordi de ofte glemmer grunnleggende trafikksikkerhet. Når barn ikke får velge hva de skal spise til lunsj, er det fordi godteri er en veldig lite viktig del av næringspyramiden.
Men når det gjelder å si unnskyld, burde voksne holde seg til samme standard som vi holder barna til.
Alle kan gjøre feil – da er det viktig å innrømme det
Når vi voksne gjør noe urettferdig mot barna, er det i de fleste tilfeller på grunn av stress. Det er nok ikke mange som begynner å jobbe i barnehage uten å ha barnas beste i tankene. Vi skal være den flotte, trygge voksenpersonen som legger føringer for barnas videre liv! Vi skal være den som barna stråler opp av å se hver morgen!
Men så kommer hverdagen, da. Og når du ofte har ansvar for veldig mange barn, med et energinivå som langt overgår ditt eget, er det lett å bli utslitt.
Når vi blir utslitt, gjør vi feil. Kanskje ender vi opp med å kjefte på Lilja som søler kaviar utover hele bordet for fjerde gang denne uka, eller Jonathan får skylden for noe han egentlig ikke kunne noe for.
Innser du at du har vært urettferdig, burde du være voksen nok til å si skikkelig unnskyld.
Hvorfor er det så viktig å si unnskyld til barna?
Det er mange fordeler med å si unnskyld for noe du har gjort:
- Barn etterligner det de voksne gjør, ikke nødvendigvis det de sier. Ved å gå foran som et godt eksempel, vil det også føles mer naturlig for dem å si unnskyld selv.
- Har du kjeftet på et barn uten å si unnskyld, kan de begynne å klandre seg selv, og dermed få dårligere selvtillit. Når du sier unnskyld viser du dem at de kan stole på følelsen sin av at de ble urettferdig behandlet.
- Ved å si unnskyld selv om du er i en autoritetsposisjon overfor barnet, viser du at ikke det er noe skamfullt i å si unnskyld. Du taper ikke status av å gjøre opp for deg, og viser at selv voksne kan gjøre feil.
- Ved å si unnskyld, og snakke om hva du kunne gjort annerledes, åpner du for en mulighet til å lære av det. Sammen kan dere diskutere hvordan man burde reagere i stedet for å bli sint, kjefte, eller klandre andre.
Så – til det vi lovet i tittelen: Hvordan sier du egentlig unnskyld på best mulig måte?
Så hvordan gjør du det, rent praktisk?
Vi foreslår at du går ned på kne så dere er mer i øyehøyde. Da viser du at du er villig til å se ting fra barnets perspektiv. Se ham eller henne i øynene og si unnskyld, at du er lei deg, og at det du gjorde ikke var greit.
Har du kjeftet på barnet foran vennene, og sørget for at det tapte ansikt, kan det være lurt å si unnskyld mens de andre hører det. Da gir du dem mindre ammunisjon til å si ting som «Haha, Lilja fikk kjeft!»
Du kan forklare hvorfor du ble sint eller misforsto, men ikke kom med unnskyldninger som legger skylden tilbake på barnet. En god huskeregel er å se opp for ordet «men» («Jeg er lei for at jeg ble sint på deg, men du sølte jo kaviar overalt!»).
Spør barnet om tilgivelse. Dersom det likevel er sint eller lei seg på deg, gi dem tid. Akkurat som oss, trenger noen mer tid enn andre. Likevel går det som regel over relativt raskt. Barn er som regel bedre på å tilgi enn oss voksne.
