Uforklarlig og vanskelig offentlig språk har dessverre eksistert like lenge som forvaltningsapparatet. Den tunisiske historikeren og filosofen Ibn Khaldun påpekte dette allerede i 1376. Riktignok gjaldt det arabisk forvaltningsspråk, men likevel.
Det er ikke så vanskelig å skrive så folk forstår. Du kommer langt med litt sunn fornuft og noen enkle skriveregler.
Her er to eksempler hvor resultatet ikke ble helt bra:
"Barneombudet har, med unntak av å stille oss positiv til forslaget, ikke tatt stilling til ovennevnte høring."
"Ytterligere bidrag vil måtte vurderes i lys av tilgjengelige kapasiteter samt i forhold til det fokus vi ønsker å ha på mentorering og partnering med afghanske sikkerhetsstyrker."
Det er synd på de som må tolke dette. Jeg har en regel: Forstår du ikke med én gang hva de prøver å si til deg, er det avsenderen det er noe i veien med – ikke deg.
Til Barneombudet må vi først si at ordet "ovennevnte" er et unødvendig og byråkratisk uttrykk som skaper avstand. Et godt råd er å bruke andre begrep. Hva med å skrive "denne" istedenfor?
Det er også en god regel å holde seg til prinsippet én tanke, én setning.
Det er mulig de mener å si dette:
Barneombudet er positiv til forslaget. Vi har imidlertid ikke tatt stilling til selve høringen.
Da har vi også brukt et bindeord, imidlertid, for å binde sammen setningene.
Les også: Jobber du i offentlig sektor? Her har du 8 tips til bedre språk
Det andre eksemplet vil selv en garvet stortingsreferent få problemer med. Et godt råd er å unngå "i forhold til" som begrep. For ordens skyld: Det betyr sammenlignet med. Fokus er blitt et motebegrep som du skal holde deg langt unna. Mentorering og partnering er to uttrykk du ikke finner i bokmålsordlista. Det er en substantivform av verbene mentorere og partnerere. Når disse verbene heller ikke finnes i ordboka, bærer det skikkelig galt av sted.
Det de egentlig sier er vel dette:
Om vi skal bidra mer, må vi vurdere det opp mot to faktorer: vår egen kapasitet og om vi ønsker mer samarbeid med afghanske sikkerhetsstyrker.
Muntlig er de fleste av oss gode til å ordlegge seg. Si det gjerne høyt før du skriver det ned – eller samtidig. Om du sitter i et kontorlandskap, kan du kanskje virke litt spesiell, men alt for den gode teksten.
Skriv som du snakker er et godt råd.