Skal du gjøre én ting for å styrke barnas språkmestring, burde du introdusere konkreter under lesestunden.
Språk er egentlig ganske utrolige greier. Det er lett å ta det for gitt noen ganger, men allerede i en alder der vi stabber rundt på vaklevorne bein og knapt nok har koordinasjon til å tegne annet enn kruseduller, bygger vi opp et helt leksikon i hodet over lyder som tilsvarer hver eneste gjenstand og konsept vi har støtt på så langt! Faktisk er de minste langt mer mottakelige for dette enn oss voksne, noe alle som har forsøkt å lære et nytt språk i voksen alder kan skrive under på.
At noen likevel synes språk er vanskelig, enten fordi de snakker et annet språk hjemme, eller bare fordi hjernen deres foreløpig er sterkere på andre ting, er strengt tatt ganske forståelig. Selv de språksterke barna kan alltids trenge et lite dytt på veien.
Det er her konkretene kommer inn – altså fysiske gjenstander som illustrerer et ord eller konsept. Om du jobber i barnehage, er det sannsynlig at dette ikke er et helt ukjent konsept for deg. Men hvorfor fungerer det så bra?
Det er lettere å snakke om noe håndfast
Konkreter brukes som regel sammen med bøker under høytlesning, og det er ikke tilfeldig. De gir fysiske knagger å henge ordene på, så de blir lettere å forstå enn om barna bare møter dem gjennom fantasien. For barna som har kommet lengst språklig, kan de klare å bygge seg en abstrakt forståelse oppe i hodet sitt uten konkreter, men denne formen for tenkning er faktisk uhyre avansert, og er noe vi gradvis blir bedre på etter hvert som hjernen vokser.
Selv ting som er vanskelig å gjengi gjennom plastfigurer, som sjalusi eller eksplosjoner, kan illustreres gjennom halvkonkreter – eller bilder, som vi gjerne kaller det på godt norsk.
Det er tross alt langt lettere å forstå hva en giraff eller planeten Jupiter er, dersom du kan knytte det til en figur eller et bilde du kan holde i hånden. Dessuten er det enklere å huske det du har opplevd gjennom sansene dine.
Ved å presentere konkretene først, kikke på dem og prate om dem sammen, kan barnet fokusere på historien og allerede ha et forhold til det den handler om, i stedet for å måtte stoppe opp for å forstå fortløpende underveis.
Barn med annet morsmål enn norsk
Videre er det viktig å huske på at svak i norsk ikke er det samme som svak i språk. For barn som nylig har kommet til landet, eller bare i det siste har beveget seg utenfor et hjem der foreldrene snakker et annet språk, kan det være et stort misforhold mellom morsmål og norsk. Selv om du vet hva en kotek er på polsk, betyr ikke det at du automatisk vet at det heter kattunge på norsk.
Ved å bruke konkreter, får barnet muligheten til å gjenkjenne ordet som noe de allerede kjenner fra før, og det blir langt lettere å koble de to. Du skaper en fellesnevner, som gjør spennet mellom de to språkene litt mindre.
Konkreter for de eldre barna
Nå er ikke konkreter forbeholdt de yngste eller barna med de største språkutfordringene. For selv om du kan ha en «fullgod» samtale med en femåring, er jo likevel ditt språk betydelig mer komplisert og nyansert. For å ta et av de tidligere eksemplene våre – bare se for deg hvor mye bedre du forstår nyansene av sjalusi enn den lille samtalepartneren din gjør (selv om en femåring med en ny lillebror eller lillesøster kanskje vil si seg uenig).
Dette er ikke bare forbeholdt abstrakte begreper, men også helt fysiske, vanlige ord som basketball. Hilde Gunnerud og Trude Hoel skriver godt om dette i en tekst om konkreter fra nettsiden Språkløyper. Ordet basketball har et helt assosiativt nettverk knyttet til seg, som spillets regler, ermeløse trøyer, lukten av gymsal og lyden av gnikkende joggesko. Jo flere assosiasjoner du har til et begrep, desto bedre forstår du det gjerne.
Ved å bruke konkreter som et slags stupebrett ut i bassenget av assosiasjoner, og invitere barna til å dele sine egne med deg og hverandre, utvikler du disse nettverkene og gjør ordene langt rikere enn ved bare å si at en basketball er en oransje gummiball du kaster i en kurv. Du må ha erfaring med noe for at det virkelig skal sette seg.
