Det kan være mange grunner til at miljøarbeidere får en krevende hverdag med brukere som kan være utfordrende.
Hektisk og dårlig tid, dårlig kommunikasjon og ufaglært personell er en utfordring. Alt dette fører til at brukerne mottar blandede signaler, som igjen kan ende med utagering og mangel på læring. Ofte blir relasjonelt samvær satt fremfor å jobbe bevisst mot et mål med brukerne.
Det er her målrettet miljøarbeid kommer inn. Men hva er det egentlig?
En liten historieleksjon
Behaviorisme var en populær retning innen psykologi første halvdel av 1900-tallet. Den handlet kort fortalt om at måten vi oppfører oss på har å gjøre med hva slags oppførsel vi har opplevd å bli belønnet for, og hva vi har fått svi for. Naturlig nok vil vi gjøre mer av det vi blir belønnet for.
Noen dro det til og med så langt at de påsto at det forklarer alt vi mennesker gjør, omtrent som vi var roboter som får input inn og atferd kommer ut i andre enden. Få støtter det i dag, men det er en viktig forklaring på hvordan mennesker ofte oppfører seg.
Målrettet miljøarbeid
Å jobbe målrettet med brukerne er en viktig del av jobben som miljøarbeider. Hvis det ikke ligger en klar systematisk tankegang i bunn, vil brukerne få blandede signaler. Dette er selvfølgelig forvirrende og frustrerende for dem.
Utagerende eller annen uønsket oppførsel er ofte et forsøk på å kommunisere noe, enten det er bevisst fra brukerens side eller ikke. Tanken bak målrettet miljøarbeid er å være konsekvent i for eksempel responsen på forskjellig type oppførsel får. Det er lettere å korrigere utagerende oppførsel om brukeren vet hvordan det vil bli møtt.
Det samme gjelder når du skal hjelpe dem å lære oppgaver de synes er vanskelige. Ved å møte det på en gjennomtenkt, positiv og konsekvent måte, vil det trolig bli lettere for brukeren å forstå hva som kommuniseres.
Kartlegg brukernes atferd
En annet smart grep er å kartlegge hva som fører til ulike typer atferd. Er brukeren sulten, trøtt, ensom eller overveldet? I så fall, kartlegg hva slags atferd og reaksjoner som kommer i de forskjellige situasjonene. Det kan hjelpe deg å forstå bedre til neste gang og jobbe målrettet derfra.
Kartlegging krever god planlegging. Du må formulere tiltak så konkret som mulig, og passe på at alle pleiere følger dem. Det er kanskje litt byråkratisk, men samtidig kan det være nyttig å få ting svart på hvitt. Da er det lettere for alle å forholde seg til kartleggingen, og ikke bare brukerne vil tjene på det – det vil også helsepersonell som får en enklere hverdag.
I tillegg må du observere forandring i atferd, og korrigere om tiltakene ikke gir ønsket effekt. Du kan for eksempel måle frekvens av uønsket oppførsel, før, etter og underveis i kartleggingen. Det handler om å bli kvitt vilkårligheten, så godt det lar seg gjøre.
