<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=168556230390840&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Fagskole Helsefag

Har du prøvd å bruke musikk i rehabilitering av pasienter med slag?

Forskning tyder på at musikk kan hjelpe på å trene opp gange, bygge opp språket igjen – og ikke minst hjelpe på humøret.

Hva skjer når du plutselig rammes av slag, og mister evnen til å gå eller snakke slik du pleide? Hvert år rammes minst 12 000 av oss av hjerneslag, og selv om det heldigvis ikke får alvorlige konsekvenser for alle, er det dessverre mange som får en ganske annerledes hverdag i etterkant. Er du helsefagarbeider, er dette neppe fremmed for deg.

I en slik situasjon blir en pasient med slag fryktelig avhengig av gode hjelpere, enten det er pårørende, leger, fysioterapeuter, logopeder, sykepleiere eller hjemmetjenesten som kommer innom hver dag. Men det finnes også en viktig støttespiller som flere og flere blir klar over: musikk!

Forskningen viser lovende resultater

Afasi – altså svekket språkforståelse og språkbruk – er vanlig hos 40 prosent av pasienter like etter slaget, og fremdeles et problem for 20 prosent etter et år. Musikk har tydelig effekt på rehabiliteringen, selv uten kompliserte metoder.

Ta for eksempel eksperimentet i Finland, hvor 60 pasienter med slagskader i språkdelen av hjernen ble delt inn i tre grupper:

  • Én gruppe fikk kun vanlig behandling med logoped og rehabiliteringspersonale
  • Én gruppe hørte også på lydbok en time hver dag
  • Én gruppe hørte også på musikk en time hver dag (men ikke lydbok)

Den siste gruppen hadde etter to måneder bedre språkhukommelse, korttids- og langtidshukommelse, språk, konsentrasjon og oppmerksomhet, og viste også færre tegn til depresjon. Det er en ganske utrolig effekt av bare å lytte til musikk!

For dem som har vansker med å gå – både pasienter med slag og andre, som for eksempel dem med Parkinsons – har rytmisk musikkterapi ofte gitt god effekt. Trikset er enkelt forklart å først bruke musikk med rytme som passer med takten pasienten går i, for så når de har vent seg til den, å sette på musikk med rundt 5–10 prosent høyere takt. Slik kan du gradvis stimulere pasienten til å gå raskere og bedre.

Hvorfor har musikk så god effekt på språk?

Norges kanskje fremste ekspert på musikkterapi heter Geir Olve Skeie, og har utdannelse i både nevrologi og musikk. Han kan fortelle at musikere har bedre kobling mellom hjernehalvdelene enn andre, og det kan være med på å forebygge demens. Samtidig er hjernen så plastisk (formbar) at bare det å plukke opp en gitar i løpet av dagen gjør at du legger deg med en litt annerledes hjerne enn du våknet med. 

Når språksenteret i hjernen er skadet, kan du ikke fikse de cellene, men du kan trene opp andre deler av hjernen til å ta over mange av oppgavene. Siden musikk bygger sterkere koblinger i hjernen, kan det altså være en del av årsaken til at hjernen lettere samler kreftene via musikk for å finne nye løsninger på gamle oppgaver.

Du kan se eksempler på dette om du får afasi-rammede pasienter til å synge med på sanger de kan. Selv pasienter som ikke kan snakke, kan ofte synge hele vers av sanger, fordi snakking og synging gjøres via forskjellige deler av hjernen. 

Nå skal det sies at musikkterapi er et ganske komplisert fagfelt, og proffene har uttalt at det er viktig at folk forstår at det er langt mer enn bare å synge litt sammen med pasientene. Likevel er det verdt å ta med seg kunnskapen om hva musikk faktisk kan gjøre for mange av menneskene du jobber med hver dag – selv om du ikke har en mastergrad i musikkterapi.

 

Intervju med tidligere studenter ved helsefag på Fagskolen AOF Norge.

Marthe Dirdal
Skrevet av Marthe Dirdal

Marthe Dirdal er rektor på Fagskolen AOF Norge. Hun har lang erfaring fra utdanningssektoren og brenner for arbeidet med fagskolen og studenter. Den aller største motivasjonen i arbeidet med fagskolen, er å se studentenes reise gjennom læring og utvikling.