Å jobbe med barn medfører mye ansvar. De er i en sårbar fase av livet der de er avhengige av voksne som både kan si fra på vegne av dem, men som de også kan stole på at ikke vil videreformidle hemmeligheter. Det er litt av en balansegang for deg som voksenperson.
Det er umulig å gi noe endelig fasitsvar på hvordan du burde handle i enhver situasjon, men vi har i det minste et lovverk som gir noen tydelige føringer. Det er det viktig at du er oppdatert på, enten du jobber i barnehage, skole eller SFO/AKS.
Når gjelder taushetsplikten?
Den samme taushetsplikten gjelder for skole og barnehage som for andre arbeidssteder, og er beskrevet i forvaltningsloven §13. Det betyr at barn i utgangspunktet har samme rettigheter til at du ikke skal videreformidle det de forteller deg, som en voksen ville hatt. Selv til foreldrene får du bare fortelle det barnet enten godkjenner at du forteller videre, eller det som barnet har godt av at foreldrene får vite om. Med svært små barn blir du rett og slett nødt til å vise skjønn.
Gode eksempler på ting som faller inn under taushetsplikten din er å fortelle foreldrene om barnet er forelsket i noen, de andre barna at et annet har ADHD, eller en venninne at et identifiserbart barn ofte er vanskelig å ha med å gjøre. Brudd på dette kan ha
en strafferamme på alt fra bøter til seks måneder i fengsel.
Når skal du si fra?
Nå blir det litt vanskeligere. Du har nemlig plikt om å melde fra til barnevernet dersom du har begrunnet mistanke om alvorlig omsorgssvikt, og den plikten overkjører taushetsplikten. Har du grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller overgrep (for eksempel), har foreldre som ruser seg, eller at barnet har en sykdom, skade eller annen tilstand som ikke blir tatt på alvor av foreldrene, får du ikke vente med å melde fra om dette. Dette kalles avvergeplikt, og betyr at om et barn er i fare, kan du ikke bare melde fra og deretter overlate ansvaret til andre. Du må følge opp dersom ingenting blir gjort.
I tillegg må du dele opplysninger med sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, dersom de ber om det. Her får du derimot ikke melde fra selv, men bare assistere om de kontakter deg.
Hvordan avgjøre hva som er riktig?
Som du ser, må du altså bestemme deg for om du har en god grunn til å mistenke omsorgssvikt. Her er det ikke så mye annet du kan gjøre for å bli bedre enn å skaffe deg erfaring og kunnskap over tid, men det kan hjelpe mye å snakke med andre som har jobbet lenger enn deg. Snakk med overordnede, kolleger eller folk du møter på kurs, og sørg for å lese de faktiske lovene som gjelder (lenket over). Taushetsplikt og meldeplikt er noe av det som inngår i pensum for å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, så om du er ufaglært kan det også være en smart løsning for å føle deg tryggere på egen dømmekraft.
Det viktigste å huske på er at du har et ansvar for at barna er trygge, og det er alltid nødt til å gå først. Om barna ønsker å holde noe som burde rapporteres hemmelig, må du forklare at noen ting ikke kan være hemmeligheter. Ikke lyv og si at ikke du skal fortelle det til noen; det kan gjøre stor skade på barnets tillit til voksne. Bare sørg for å rapportere direkte til din nærmeste leder, og ikke ta det opp i plenum på for eksempel et avdelingsmøte. Om ikke du kan love barnet at du skal ta hemmeligheten med deg i graven, kan du i det minste sørge for at den ikke blir allemannseie.
