Som i resten av landet, blir barnehagene en arena for mange forskjellige språk og kulturer. Hvilke ekstra muligheter og utfordringer byr det på?
For mange, kanskje til og med de fleste barn, er barnehagen deres første møte med et fellesskap som ikke er familien. Det vil alltid til en viss grad være en ny og fremmed kultur for et lite barn, med normer og regler de ikke kjenner hjemmefra, men forskjellen er betraktelig større for dem med ikke-norsk bakgrunn.
En god barnehagemedarbeider burde ha noen verktøy til ikke bare å få de flerkulturelle barna til å føle seg hjemme, men også til å utnytte de mange positive sidene ved andre kulturer. Det er dette du kan lære gjennom AOF-studiet Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen. Les mer om AOFs studiemuligheter.
Identitet og kultur
Vi tenker gjerne på ungdomstiden som perioden av livet der man skal finne identiteten sin, men barnehagealderen er i høyeste grad en konkurrent. Språk og kultur er viktige identitetsmarkører uansett hvilken alder du er i, men små forskjeller kan fremstå som store avgrunner når du er veldig liten.
Det kan bety mye for en liten gutt med polske foreldre om du viser interesse, og hjelper til med å finne ut hva det betyr for ham. Et barn som snakker et annet språk hjemme kan føle seg skamfull eller stolt av det, helt avhengig av måten han eller hun blir møtt på.
Samtidig er det foreldre inne i bildet, som kanskje har et litt annet syn på mange ting som norske foreldre tar som en selvfølge. Det behøver ikke å være ekstreme forskjeller, men der mange nordmenn for eksempel venter at barna skal herje og leke utendørs i regn og snø, vil mange andre kulturer se det som dårlig barnepass om barna er dekket av søle etter å ha hoppet i pytter hele dagen.
Her, som ellers i livet, gjelder det å finne en god balanse. Snakk med foreldrene, og finn den beste måten å samarbeide på.
Språkproblemer
Mer direkte konsekvenser enn tvil og selvfølelse kan oppstå når barnet rett og slett ikke snakker så godt norsk. Små barn kan ha problemer med å skille to språk fra hverandre, og babler i vei på urdu og norsk om hverandre. Noen lærer seg enkle norske fraser veldig godt, og bruker dem til å dekke over at de egentlig sliter. Andre blir stumme i møte med å ikke bli forstått.
Dilemmaet her er at de ofte har kommet mye lenger i språkutviklingen på det andre språket, og da kan norskopplæringen gjerne bli understimulerende. For eksempel kan de bygge hele fortellinger om hva de gjorde i går på somali, mens de på norsk er begrenset til enkle begreper om tingene rundt seg. Da er man nødt til å stimulere språkutviklingen der de har kommet lengst, og så heller overføre lærdommen til norsk senere.
Uten riktig kompetanse på dette i barnehagen kan barn som egentlig er fullstendig på nivå med de andre, sakke akterut fordi norsken ikke er god nok.
Flerkultur som ressurs
Å møte andre kulturer som ressurser, og ikke problemer, er ikke bare positivt for de flerkulturelle barna, men også de etnisk norske. Barnehagen skal lære dem å samhandle med andre mennesker før de slippes ut i skolen og videre ut i den virkelige verden, og verden i dag krever at du kan leve side om side med andre som ikke er identisk med deg selv.
Bruk de flerkulturelle barnas kompetanse til å lære de andre å telle på fransk, synge en filippinsk barnesang, eller kanskje lage et marokkansk måltid i fellesskap (her blir nok du nødt til å gjøre mesteparten). Ikke bare inkluderer det barna som ellers er i fare for å føle seg utenfor, men de andre vil nesten alltid synes det er spennende.
Prøv også å la den ressursorienterte holdningen gjennomsyre språket og ordene du bruker. Det er lett å gå i fella hvor man tenker på flerkultur som en utfordring man må forsere, fremfor å se alt det positive det gir.
