Barnehagemedarbeider og regjerende norgesmester i sumobryting, Anders Grizzly Fægri, deler sine erfaringer.
Hvis det er en stund siden du gikk på skole, er du ikke alene. På Fagskolen AOF Norge tikker det hvert år inn en rekke ufaglærte, men erfarne folk, som er klare for å legge litt mer teori til praksisen. Blant dem er Anders Grizzly Fægri (43), som siden videregående likevel har jobbet rimelig skolenært, som blant annet SFO-ansatt, lærerassistent og barnehagemedarbeider.
Og ja, Grizzly er hans ekte mellomnavn – inspirert av navnet han brukte da han var aktiv i wrestlingmiljøet. Etter å ha blitt trebarnsfar innrømmer han at det har blitt mindre tid til trening, så han byttet like greit til sumobryting, der han i skrivende stund er Norges aller beste.
Ved siden av brytekarrieren har Fægri de siste ti årene vært ansatt på småbarnsavdelingen ved Universitetets barnehage, så studieretningen Arbeid med de yngste barna (0–3 år) var et naturlig valg.
Hva gjorde at du valgte å ta fagskoleutdanning?
Med den nye bemanningsnormen tenkte jeg det var greit å få noen flere papirer på hva jeg kan, og samtidig få litt faglig påfyll og nytt engasjement. Jeg synes det å jobbe med de yngste barna er veldig spennende, men også et stort ansvar; du er gjerne den første voksne de små barna møter utenfor den nære familien.
Hva har du lært så langt?
Én ting jeg ikke tenkte så mye over da jeg startet, men fort ble veldig interessert i, er alt dette med etikk. Ofte har man gjort mye av ren refleks, eller fordi man har lært av andre i barnehagen. På Fagskolen AOF Norge har jeg blitt mer bevisst på en del av mine egne holdninger, og reflekterer mer rundt ting som for eksempel deling av bilder av barna i sosiale medier.
Dessuten har jeg kanskje blitt bedre på å møte barna som fullverdige individer, og ikke som «uferdige» mennesker. Den store forskjellen er jo livserfaringen vi har, men da gjelder det ofte mer å veilede dem enn å bestemme for mye.
Det har også vært nyttig å lære mer om pedagogikkhistorie de siste femti årene, slik at man kan ta det beste fra forskjellige perioder og sette sammen til en større, positiv helhet. Bare det å kunne alle faguttrykkene har vært til stor hjelp blant kolleger og ikke minst foreldre – du får vist at dette faktisk er et fag, og ikke bare barnepass.
Hvordan går det å kombinere studier med jobb og familie?
Nå har jeg en kone som har vært gjennom en doktorgrad, så hun vet godt hvordan det er å studere, og ville gjerne at jeg skulle gjøre det også hvis det var noe jeg ønsket. Det har ikke vært noe problem å sette av den ene dagen i uka. Nå har vi hatt undervisning på torsdagene, og da har det vært kjempefint å kunne gå på jobb og prøve ut ting allerede neste dag.
Hvordan opplever du underviserne?
De har vært veldig gode til å tilrettelegge for diskusjon, og er også veldig lydhøre for tilbakemeldinger fra studentene. Da vi syntes en ny underviser på et tidspunkt hadde litt mye ren tavleundervisning, var hun rask til å legge om.
Hva med medstudentene?
De er som regel assistenter med mye og forskjellig erfaring bak seg, så det blir veldig mye god diskusjon. Nå har jeg vært så heldig å havne i en liten klasse med bare åtte stykker, hvor vi fikk et godt klassemiljø med engasjerte studenter som fort ble venner. Det gjør at du ser fram til undervisningen selv om du er sliten etter en lang arbeidsdag. Hadde det blitt et rent pliktløp ville jeg neppe fullført, med full jobb og tre barn ved siden av.
Hva vil du si til kommende studenter?
Hvis du sitter på gjerdet, så bare hopp i det. Jeg trives i hvert fall kjempegodt med undervisningen der, og du vil få bruk for erfaringen du har, samtidig som du får satt ting mer i system, blir mer reflektert og mer engasjert i jobben. Som en ikke veldig teoretisk anlagt learning by doing-type, har utdanningen passet midt i blinken.
