Cecilie Berg hadde selv særskilte behov. Nå vil hun hjelpe barn i samme situasjon.
Cecilie Berg (31) jobber som barnehageassistent på Nordstrand og avlaster på en gård i Ytre Enebakk, der blant annet fosterhjemsbarn, barn med autisme og barn med Downs syndrom samles og har det gøy sammen. Da hun var liten pleide hun å dra dit selv.
Berg har nemlig ADHD og er nok dermed litt ekstra bevisst på hvordan det er å vokse opp med unike behov. Nå skal hun til å ta fatt på andre året på studiet Barn med særskilte behov ved Fagskolen AOF Norge.
Hva gjorde at du valgte å ta fagskoleutdanning?
Jeg er medlem av Fagforbundet og fikk en mail om at man kunne melde seg på et informasjonsmøte om Fagskolen. Det gjorde jeg umiddelbart! Siden jeg ikke fullførte videregående har jeg ikke generell studiekompetanse, så fagskole er en måte å få studiepoengene jeg trenger for å videreutdanne meg til spesialpedagog.
Jeg har alltid brent for de «spesielle» barna, så det er stas å kunne bidra. Ettersom jeg var et av dem selv, har jeg mye erfaring med hva som er god og dårlig behandling. Jeg føler meg veldig heldig som har den erfaringen. Og så er det gøy å jobbe med! Jo mer man vet, jo artigere blir det.
Hva er det viktigste du har lært?
Oi, jeg klarer ikke trekke fram én ting. Alt har vært spennende! Man lærer om diagnoser, hvordan man skal se at barna ikke har det bra, forskjellige tilknytningstyper, hvordan alle institusjonene rundt fungerer, hvordan man skal gå fram…
Du lærer mye du kan bruke i praksis, da. Jeg har følt litt på det å «bare» være en assistent, og det stemmer jo egentlig aldri. Man har alltid noe å komme med – men nå har jeg også en utdanning som bekrefter det. Du blir verdsatt på en annen måte, for det er jo ikke så vanlig for en assistent å ha den fagkunnskapen om barn med særskilte behov. Man blir i større grad en ressurs.
Så lærer du jo å tenke på en litt annen måte, sette ord på ting og stole mer på deg selv. Når det oppstår konflikter med eller mellom barn er det lettere å lese mellom linjene hva som egentlig ligger bak.
Hvordan har det gått å kombinere studier med jobb og familie?
Det har gått helt fint, egentlig. Jeg har ikke barn, men mann og hund, og i hvert fall mannen støtter oppunder og pusher. Pensum leser jeg på bussen.
Dessuten er det jo veldig spennende å lese, så det blir aldri tørt og kjedelig. Du har valgt det selv og engasjerer deg i det – jeg tenker at hvis du ikke brenner for faget, så blir det også teit å velge det.
Hvordan er underviserne og klassemiljøet?
Det er egentlig et typisk klassemiljø, bare litt voksnere. Jeg er vel yngst, og jeg tror vi til og med har noen på seksti. Underviserne er gode til å sørge for at ingen spørsmål føles dumme, noe som er bra, siden jeg lærer best ved å stille mange spørsmål helt til alle områder er dekket. Det blir i det hele tatt mye diskusjon, og det er veldig gøy. Sånt lærer man fryktelig mye av.
Og så har jeg lært å skrive oppgaver! Det var jeg livredd for før jeg begynte, men med god veiledning gikk det bra.
Hva vil du si til kommende studenter?
Søk! Ikke nøl! Det er en gyllen mulighet til å prøve seg fram, og komme seg litt videre. Man vokser veldig mye på det.
