Mona Findal (50) er vernepleier og underviser ved Fagskolen AOF Norge. Hun er opptatt av å gi studentene en større verktøykasse i hverdagen.
Jeg er utdannet vernepleier med litt spesialpedagogikk, veiledning og coaching som tilleggsutdannelse, og jobber som enhetsleder i Skien kommune innenfor tilrettelagte tjenester. De siste 27 årene har jeg jobbet innenfor det kommunale systemet, og for ca. tre år siden ble jeg kontaktet av AOF for å undervise.
Først handler det om å prate om teori på et folkelig språk, og knytte det opp mot praktiske utfordringer i hverdagen. Det er for å gi studentene noen knagger, og få dem til å tenke «Å, er det derfor vi gjør det sånn, ja!» Jeg er sånn på arbeidsplassen at når jeg ser noen gjøre noe, så prøver jeg med én gang å forklare teorien, og hvorfor det er viktig. I undervisning blir det motsatt – å koble teori til praksis.
Veldig mye, faktisk mesteparten, blir å snakke om studentenes utfordringer på jobb; de jobber jo ved siden av. De kommer veldig ofte med utsagn av typen «På min arbeidsplass hadde vi en bruker med dette problemet. Hva tenker du, Mona?» Så legger de fram situasjonen så vi kan diskutere den sammen.
Jeg tror at nummer én er refleksjonen – å virkelig kunne kjenne på det å reflektere godt og ha brukeren i fokus. Nummer to er metodene og verktøyet. Jeg er opptatt av at de skal ha med seg en verktøykasse tilbake, som de kan bruke i forskjellige settinger. Du må ikke huske det på rams, men i det minste være i stand til å finne tilbake til den.
Ofte er det sånn at metodene studentene har fra før ikke er så godt definerte. Man tror ofte det holder å møte funksjonshemmede med normal oppdragelse, men det er jo egentlig ikke en metode; det er en væremåte. Akkurat som en snekker har gode teknikker for å få fine skjæringer eller å sette inn en dør, så har vi også mange metoder som er viktige å kunne.
Stort sett er det personer som ønsker å lære noe mer, som er engasjerte og undrer seg og lurer. Heldigvis, får jeg si! For dette er ikke noe du blir truet til å gjøre, du ønsker det jo selv. Det bidrar nok til godt miljø i klassene.
Ellers er det alt fra pur unge til dem som nærmer seg seksti – og det er jo kjempebra! Da får du både de som har jobbet i mange år, er garvede og har erfaring, men som også blir utfordret av de unge som ser ting i et helt annet lys. Begge deler er sin type ressurs.
Sett av tid. Før du starter må du erkjenne at nå skal du bruke tid på en utdannelse. Skal du lære noe må du både lese og reflektere rundt det du gjør. Det er ganske høyt nivå – dette er vernepleierstoff som vi bruker, og jeg bruker også metodikken fra vernepleierutdanningen.
P.S: Intervjuet er hentet fra e-boken «Slik er det å studere helsefag ved Fagskolen AOF Norge –Intervjuer med studenter og undervisere.» Er du nysgjerrig på flere av utdanningene og studentenes egne erfaringer, last den ned under: