Det er bare fem år siden det ble mulig å ta fagbrev i byggdrift. Det var på høy tid.
Byggdrifteren er kanskje mer kjent som vaktmester, men skiller seg fra sistnevnte ved at han har fagbrev. Byggdrifter er også en mer dekkende tittel: Et bygg må aktivt driftes når det inneholder så mange forskjellige systemer som elektrisitet, rør og avløp, heiser, alarmer, låsemekanismer, varme og ventilasjon – i tillegg til at selve bygningskroppen må vedlikeholdes.
Ideelt sett skulle en byggdrifter vært tømrer, elektriker og rørlegger. Fagbrevet i byggdrift bekrefter at du har kompetansen til å ordne opp i en del ting selv, og vet hvor du skal få tak i ekspertise til resten.
Veien til fagbrevet
Ønsket om et eget fagbrev for vaktmestere kom så tidlig som i 1972, da Norsk Kommuneforbund forsøkte å etablere det, uten å lykkes. Det ble ikke en realitet før i 2014. Da hadde Fagforbundet jobbet aktivt i 9 år – siden 2005 – for å få det til.
Det er tydelig at mange der ute har hatt et ønske om å få papirer på kompetansen sin, for teorikurset i byggdrift er ett av våre mest populære. I tillegg har unge muligheten til å velge faget fra andre klasse på videregående skole, som en retning innen bygg- og anleggsfag.
Etter hvert som bygninger blir kompliserte maskiner, øker behovet for kunnskapsrike byggdriftere. Dette er et viktig skritt i riktig retning.
Hva skal en sertifisert byggdrifter kunne?
Nå er du kanskje nysgjerrig på hva slags pensum du skal mestre før du kan ta fagprøven i byggdrift, og svaret er et rimelig mangslungent smørbrødfat av kompetanseområder. Vi skal trekke frem noen høydepunkter fra læreplanen:
- kontrollere og rengjøre pumpeanlegg for grunnvann og avløp
- utføre ettersyn, oppstart og nedstenging av varme- og kjøleanlegg
- drifte og etterse ventilasjonsanlegg
- forklare prinsipper for energiøkonomisering og energiovervåking og konsekvenser av driftsvalg på det ytre miljøet
- forstå prinsipper for nødstrømsforsyning og kunne gjennomføre testkjøring uten last
- utføre enkel førstehjelp
- forklare vannkjemi, prøvetaking og kjemikaliehåndtering ved drift av basseng- og fonteneanlegg og foreta legionella-kontroll
- beskrive rutiner for håndtering og lagring av farlige stoffer og farlig avfall etter gjeldende regelverk
- gjøre rede for energioppfølgingssystem (EOS), loggføringssystemer og FDV-systemer
- bruke og forstå bygg- og installasjonstegninger og FDV-dokumentasjon
- forklare bygningers eventuelle vernestatus og ulike tidsepokers bruk av byggemetoder og materialer med hensyn til konsekvenser for drift og vedlikehold
Legg spesielt merke til fjerde punkt over, som handler om energiøkonomisering. Ikke bare sparer det penger for brukere/eiere av bygget, men det bidrar også til miljøhensyn. Nå som flere og flere blir miljøbevisste (og strømprisene øker), er byggdrifteren en viktig støttespiller i å senke forbruket av strøm.
Hva er ditt neste skritt?
Er du ufaglært vaktmester eller driftsoperatør, og ønsker å ta fagbrevet? Sannsynligvis kan du ganske mye av pensum fra før. Har du fem års realkompetanse kan du melde deg opp til én av årets to teorieksamener hos fylkeskommunen din, med påmeldingsfrist 15. september og 1. februar.
Etter du har bestått denne, kan du kontakte fagopplæringskontoret for å gå opp til fagprøven, som består av en mer praktisk del, og en skriftlig forklaring av den.
Antakelig er du mer rutinert på den praktiske delen av yrket enn den teoretiske, så dersom du trenger hjelp til teori-eksamen, kan du melde deg opp til et teorikurs i forkant. Disse er tilgjengelige flere steder, inkludert ved AOF Norge. Kurset er ikke gratis, men kan ofte finansieres via forbundet ditt.
Selv de som trodde de var ferdig utlært oppdager ofte nye ting om yrket sitt på vei mot fagbrevet. For mer om hvordan en nysertifisert byggdrifter opplevde teorikurset, les om opplevelsen til Trond (50). Kanskje vil du kjenne deg igjen?
