Når sommeren er på hell kommer det første sikre høsttegnet: Et nytt kull med ettåringer er klare for en ny og kanskje litt nifs epoke i livet.
Det er delte meninger om hvilke konsekvenser det kan ha når barn starter i barnehagen allerede i en alder av ett år. Vi mener det som regel går helt fint, forutsatt at barnehagen har forståelse for hva de yngste barna trenger. For det er jo ikke bare-bare for et lite menneske som har levd én eneste vinter å plutselig rives bort fra mamma og pappa for å tilbringe mange timer hver dag blant fremmede.
Heldigvis er det mye du kan gjøre for ettåringene, og nøkkelordet er tilknytning.
P.S: For deg som vil ha enda mer håndfaste tips, er det bare å scrolle til bunnen av artikkelen.
Norsk Psykologforening har en flott beskrivelse av små barns kanskje viktigste instinkt. De beskriver menneskebarnet som automatisk programmert fra naturens side til å knytte seg til en voksen, for å øke sjansen til å overleve.
God tilknytning til trygge voksenpersoner er som kraftfôr for den psykologiske utviklingen til barnet, og gir gjenklang langt inn i voksenlivet. Derfor er det så utrolig viktig at når barna må vinke farvel til foreldrene om morgenen, er det en annen omsorgsperson som står klar til å ta over. Barnet må utvikle en tilknytning til en eller to av de ansatte i barnehagen.
Små barn har egentlig to grunnleggende behov: Å føle seg trygg med en voksen som passer på dem, og å utforske den store spennende verden rundt seg. Disse henger veldig tett sammen; dersom barnet føler det har en trygg havn å komme tilbake til, tør det også å bevege seg lenger ut i det ukjente som en liten eventyrer.
Dette er grunnlaget for det kanskje beste verktøyet vi har for å kartlegge det barn har behov for fra en tilknytningsperson: nemlig trygghetssirkelen.
Kilde: Barnehageforum
Sirkelen representerer barnets ferd ut i verden, før det returnerer til den trygge voksne. Du kan lese av den hva barnet trenger når det utforsker, og hva det trenger når det kommer tilbake til deg. De av oss som er mye med små barn i det daglige, vet at sirkelen er ganske bokstavelig ment.
Hvor mange ganger har du ikke sittet med et lite barn på fanget, før det beveger seg bort til en leke eller noe annet spennende, kikker tilbake på deg for oppmuntring og bekreftelse, før det krabber tilbake igjen etter oppdagelsesferden?
Ved å være bevisst på det barnet kommuniserer til deg gjennom slik oppførsel, og vite at du må være den interesserte, bekreftende, trygge voksne, vil det neppe ta lang tid før barnet er trygg med deg, selv uten foreldrene til stede.
For å oppsummere enda litt enklere: La barnet utforske selv, men vær der når det trenger deg.
Hvordan kan du så bruke denne kunnskapen om tilknytning og tilvenning til barnehagen? Det er først og fremst en bevissthet og en væremåte, men det skader ikke med noen konkrete tips heller. Vi foreslår: