Jobber du med ungdom, er du sikkert kjent med ideen om at hjernene deres ikke er ferdig utviklet ennå. Men hva betyr det egentlig i praksis?
Du trenger ikke jobbe med ungdom daglig for å vite at deres verden er en emosjonell, dramatisk affære. Vi kan nok alle huske hvordan det som vi i dag ville sett på som bagateller kunne føles som verdens ende da vi var femten.
Kanskje snakker du ofte med ungdom som klandrer seg selv for å ha gjort noe dumt og lite gjennomtenkt? Impulsivitet er også et kjennetegn ved tenårene, så det kan faktisk være fint å minne dem på; det er ikke alltid noe de kan så mye for.
Nå er det selvfølgelig store individuelle forskjeller, men generelt sett pleier vi å si at tenåringshjernen ikke er ferdig utviklet, for å forklare hvorfor tenåringer ofte er emosjonelle og impulsive. Hva er det egentlig som skjer der inne?
Hjernens tre deler utvikler seg i forskjellig tempo
Hjernen består, litt forenklet, av tre deler som øker i kompleksitet:
- Hjernestammen – Styrer de grunnleggende funksjonene som temperatur, appetitt og søvn.
- Det limbiske system – Styrer følelser og sosialt samspill, men på et ganske umiddelbart nivå.
- Hjernebarken – Styrer abstrakt tenkning, analyse og er den delen som lar oss planlegge fram i tid.
Ettersom vi mennesker er såpass trege i utviklingen (nå er det strengt tatt også ganske mye komplekst vi skal lære!) er det limbiske system først ferdig utviklet i 12–13-årsalderen, mens hjernebarken fortsetter å utvikle seg helt til vi er 25.
Hjernen bygger fortsatt «motorveier» i tenårene
Du har kanskje hørt om «de små grå», men utenpå det grå stoffet i hjernen utvikler det seg også et hvitt stoff som kalles myelin. Dette er et fettlag som fungerer som en slags motorvei for hyppig brukte koblinger i hjernen. Mens dette fettlaget fortsatt er i utvikling, er hjernen altså mer fleksibel, i bytte mot at den blir bedre på det den prioriterer etter at det er ferdig utviklet.
Dette er noe av grunnen til at det er lettere å lære språk som barn. Etter 12–13-årsalderen er nemlig ikke språkdelen av hjernen like fleksibel lenger, men den er desto bedre på å utvikle språkene den kan.
På samme måte er evnen til å ta veloverveide, rasjonelle beslutninger, fremdeles i utvikling fram til vi er cirka 25!
Følelsessenteret er mer utviklet enn det rasjonelle
Det blir nå lett å forstå hvorfor ungdom ofte lener seg så mye på følelser for å ta beslutninger. Det limbiske system (og særlig amygdalaen, for den som er opptatt av hjerneanatomi), er stort sett ferdig, klart til å ta et skikkelig løft.
Hjernebarken står derimot litt engstelig i hjørnet, og tør ikke helt å komme med innvendinger. Legg til en rekke hormoner som flommer gjennom systemet, og det er ikke så rart at den mer rasjonelle stemmen ofte blir overdøvet.
Derfor blir det også ofte lettere for ungdom å fatte smartere beslutninger når ikke følelsene står i høygir. Du har sikkert opplevd at ungdommene kan være mye flinkere til å tenke rasjonelt i en mer nøytral setting.
Pass derfor på at du skaper et trygt, ikke-dømmende rom for å snakke sammen. Selv voksne vil ha vanskeligere for å slappe av om de føler de må sitte med klørne ute og forsvare seg.
Fordelene med tenåringshjernen
Med alt dette i bakhodet, hvorfor utvikler hjernen seg i denne rekkefølgen? Hadde det ikke vært smartere å få på plass evnen til å tenke seg godt om, før den flommer på med en masse følelser?
Kanskje er dog ikke hjernen bare «uferdig». Det er nemlig også noen fordeler med at ungdommen fungerer som de gjør.
Et gammelt ordtak tilsier at den som intet våger, intet vinner, og mye tyder på at ungdommens prioriteringer ikke nødvendigvis bare har med mangel på konsekvenstenkning å gjøre. De veier bare mulig belønning tyngre enn mulige negative konsekvenser. Det kan komme veldig godt med når man er ung, og skal legge grunnlag for sitt videre liv.
Å få tak i noe er viktigere enn å bevare det man allerede har – sistnevnte er som kjent de gamles domene.
Impulsivitet kan dermed gi store gevinster når du er ung, også på den sosiale arena. Det er verdt å huske på at ungdommer ikke nødvendigvis prioriterer feil, bare fordi de prioriterer annerledes enn oss.
Det du likevel kan hjelpe dem med, er å få risiko/gevinst-analysen til å spille inn på hvilke risikoer som faktisk er verdt å ta.
