Som barnehagemedarbeider trenger du neppe å bli fortalt at noen barn er tryggere på mennesker enn andre. Men kjenner du vitenskapen bak hvorfor det er sånn?
Stoler du på andre? Er du desperat etter å bli likt? Velger du å stenge ute vonde følelser og klarer deg selv? For deg er dette kanskje mest problemer som går igjen i kjærlighetslivet, men for barna i barnehagen er forholdet til foreldrene i fokus.
Psykologisk forskning tyder på at vi mennesker har fire forskjellige tilknytningsstiler (altså hvordan vi knytter og forholder oss til dem vi er glade i). Bare én av disse bunner i trygghet. Så mange som 30–40 prosent av oss har en utrygg tilknytningsstil, men heldigvis er det bare én av de fire stilene som er spesielt uforutsigbar.
Når vi er små, lærer vi hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker, og om de er til å stole på. Mye er gjort allerede i de første to årene av livet, og det er derfor det er så ufattelig viktig å gi massevis av omsorg til de minste blant oss. Selv om forholdet til foreldrene er det som virkelig legger føringer for hva barna lærer å forvente av medmenneskene sine, kan du være en utrolig viktig ressurs dersom barnet ikke får alt det trenger hjemme.
Vi skal gå gjennom hver av de fire stilene, og gi noen tegn som kan gjøre det lettere for deg å plukke opp hva slags barn du har med å gjøre. Ved å kjenne hva slags relasjonsmønster barnet er i ferd med å utvikle, er det lettere for deg å adressere ting barnet (ubevisst) er redd for, og hvordan du kan få det til å føle seg trygt sammen med deg.
Heldigvis faller 65 prosent av oss innenfor denne kategorien, som kjennetegnes ved at barnet har fått alt det trenger av omsorgspersonene sine. Her snakker vi om masse tydelig kjærlighet, trøst når det er redd eller lei seg, og veiledning når noe er vanskelig. Ikke minst er det viktig at denne omsorgen er noe barnet kan stole på, og at ikke den vil variere fra én dag til en annen.
Dette er den første av de tre utrygge stilene, og du kan ofte kjenne den igjen ved at barnet virker litt emosjonelt «kaldt» eller fornuftsdrevet. Den tyder på at foreldrene ikke er spesielt varme, og enten er i overkant opptatt av at barnet skal klare seg selv, eller at barnet selv har funnet ut at det ikke får noen støtte uansett. De er ikke vant til å få særlig respons på følelser, så de undertrykker dem gjerne, og utvikler svakere tilknytningsbånd til andre.
Pass på å legge merke til disse barna. De blir ofte selvstendige, og kan derfor lett bli litt oversett av personalet, men de trenger omsorg som alle andre. Når forskere har testet disse barna, viser det seg at hjertet deres kan slå kjempefort når foreldrene drar, selv om de på overflaten ser ut til å ikke bry seg i det hele tatt.
Dersom foreldrene noen ganger utviser masse kjærlighet, og andre ganger ignorerer barnet, vil det naturlig nok føre til at barnet blir veldig usikkert på hva det kan forvente. Mens trygge barn naturlig nok også kan bli lei seg eller engstelige når foreldrene drar om morgenen, vil det vanligvis gi seg mye større utslag her. De stoler ikke nok på foreldrene til å kunne føle seg trygg på at han eller hun kommer tilbake.
Denne tilknytningsstilen er preget av frykt og usikkerhet, og barna (avhengig av temperamentet deres) vil enten være veldig klengete eller aggressive mot dem de er usikkert knyttet til.
Mens barn med de to andre utrygge tilknytningsstilene tross alt kan klare seg fint, er dette den du virkelig må se opp for. Som navnet tilsier kjennetegnes denne stilen ved et disorganisert og uforutsigbart atferdsmønster. Barnet finner ikke noen holdepunkter i foreldrenes oppførsel i det hele tatt, og det gir seg ofte utslag i at det fryser, vugger frem og tilbake, eller kommer med plutselige utrop – særlig når en omsorgsperson nærmer seg.
En slik tilknytningsstil skapes først når det er alvorlig omsorgssvikt involvert, og kan tyde på at barnet blir misbrukt eller har foreldre som ikke tar noen form for forelderrolle (for eksempel rusmisbrukere). Kjenner du igjen tegn på dette burde du melde fra til noen øyeblikkelig.
Vil du lære mer om hvordan du kjenner igjen barn som sliter? Her er noen vanlige kjennetegn på barn som har det vanskelig.