Fagbrev Service og Samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Fagprøve

Derfor burde du ikke være redd for fagprøven – ifølge prøvenemnda selv

Det er mange som gruer seg til fagprøven. Men prøvenemnda er der for å hjelpe deg.

– Når du sitter i prøvenemnda får du se alle sjatteringer av lilla og rosa og rødt i ansiktet det går an å få, smiler Kjersti Wetting.

I dag jobber hun som kompetanserådgiver hos oss i AOF Norge, men lenge satt hun i prøvenemnda for salgsfaget. Det var Kjersti og hennes kollegaer i nemnda som avgjorde om du slapp gjennom nåløyet for å bli fagsertifisert selger i Telemark.

Mange føler seg naturlig nok veiet og målt når de skal inn og ta fagprøven. Det er klart folk blir nervøse.

 

Hva i all verden er en prøvenemnd?

For de uinnvidde: Prøvenemnda er en gruppe fageksperter som blir valgt inn for fire år av gangen, etter å ha blitt nominert av alt fra forbund og arbeidsgiverforeninger til bedrifter og opplæringskontorer. 

Etter at du har bestått teoriprøven for fagbrevet, venter den praktiske oppgaven som går over en periode på typisk rundt en uke. Underveis blir du fulgt opp av noen av ekspertene fra prøvenemnda, som den siste dagen tar deg opp til en muntlig høring og gjennomgang av oppgaven din. 

– Den ventinga når vi trekker oss tilbake og leser gjennom leveringen i 1–2 timer, er nok grusom for mange, sier Kjersti.

Deretter blir du kalt inn til den muntlige gjennomgangen. Og samtidig som mange synes det er det skumleste, er det nettopp her veldig mange redder seg inn.

Prøvenemnda er der for å hjelpe deg

Selv om fagprøven typisk innebærer å skrive alt fra planer til budsjetter, er den hovedsakelig en praktisk oppgave. Du gjør den vanligvis på din egen arbeidsplass, og du er litt i tilfeldighetenes vold – i den grad alle arbeidsdager er det. Plutselig dukker noe uventet opp.

– Når du har en fagprøve og gjør egenvurdering har du mulighet til å redde deg inn, for eksempel ved å forklare hvorfor du fikk for dårlig tid, ser at du svarte veldig dårlig på oppgave 3, eller var usikker på hva det ordet betydde, sier Kjersti.

Hun understreker at prøvenemnda er der for å løfte deg fram, ikke å trekke deg ned.

– Ofte trengs det bare en liten dytt fra prøvenemnda, og så raser det ut ting du kan, sier hun.

Ikke minst er de veldig opptatte av å være nøytrale. Hvorvidt en lærling har blått hår eller at noen i nemnda har en dårlig erfaring med arbeidsgiveren, er så klart totalt irrelevant for om de får fagbrevet eller ikke. Her er det bare evnene som gjelder.

En av de viktigste dagene i livet til mange

Samtidig som Kjersti og de andre i prøvenemnda gjør sitt beste for at du skal være komfortabel og trygg når du tar fagbrevet, gjelder det å holde anledningen litt høytidelig.

– Det er veldig givende å få være med på det som er én av de viktigste dagene i livet til mange. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har grått, sier hun.

Hun kan fortsatt levende se for seg rommet der hun satt da både hun og kollegaen brøt ut i tårer over et budsjett som var så godt satt opp at det slo de fleste lærebøker der ute.

Sånt kvalifiserer til den ettertraktede «meget godt bestått»-karakteren, som bare 10–20 prosent kan skryte av. Det er derimot veldig mange som består, og det er faktisk bare rundt fem prosent som stryker. 

– Det er som regel fordi de ikke har tatt fagprøven alvorlig nok, og de aller fleste består neste gang de prøver seg. Jeg tror bare jeg har opplevd én gang at noen har strøket to ganger, sier Kjersti.

Det må være betryggende for dem som fortsatt er i tvil om de tør å ta skrittet. Stort sett ender fagprøven med grunn til jubel.

Les mer: Alt du trenger å vite om teorikurs til fagprøven samlet på ett sted.

 

Rune Sand
Skrevet av Rune Sand

Rune Sand er leder for 15 dyktige kompetanserådgivere innen fagbrev, som dekker nesten hele Norge. Vi svarer på alle spørsmål, og guider deg igjennom så du får det fagbrevet du trenger. Vi rådgir også når det kommer til finansiering.