Forfatteren av Griseflax og Hoppe etter Wirkola mener språkforståelse, fagorganisering og politisk engasjement gir store fordeler for innvandrere.
Når vi snakker om innvandring, pleier det ikke å ta lang tid før ordet integrering dukker opp. Men hva vil det egentlig si å integreres i et samfunn du ikke vokste opp i? Det er ikke bare barnemat.
Har du akkurat kommet hit fra Somalia, kan nettopp uttrykk som «bare barnemat» være en kilde til mye forvirring. Det opplevde i hvert fall Ali Mohammed da han selv kom til Norge som flyktning i 2012. Med tiden ble det til boken «Griseflax», som oversetter sære norske ord og uttrykk til somali.
Ali er nå ute med sin andre bok, «Hoppe etter Wirkola», som gjør samme jobben for en annen stor innvandrergruppe i Norge, nemlig polakkene. Han har også rukket å ta fagbrevet, engasjere seg politisk og etablere seg som foredragsholder.
Hvem bedre å snakke med om integrering og inkludering i Norge?
– Må lære språket for å utelukke utenforskap
Språk er utvilsomt en viktig kilde for å få innpass i det norske samfunnet. Vi snakker kanskje engelsk alle sammen, men ikke med hverandre.
– Språk er så mye mer enn grammatikk og setningsoppbygging. Det er nesten håpløst å lykkes i et nytt land uten å kommunisere med menneskene man møter i hverdagen. Livet i Norge blir veldig ensomt og hemmende uten tilstrekkelige norskkunnskaper, sier Ali.
Han reflekterer rundt hvordan det er å komme inn i det norske arbeidslivet som innvandrer:
– Folk kommer til Norge for å få et bedre liv. Da er det viktig å komme seg ut i jobb og få følelsen av å kunne bidra og ta del i samfunnet. Man må lære seg språket for å utelukke utenforskap, dårlig psykisk helse og kriminalitet.
Men det er ofte lettere sagt enn gjort å få innpass:
– Norge er et avansert land når det gjelder kravene som stilles til arbeidslivet og ellers i samfunnet. Det er også et veldig lukket land, så kollegene på jobb er en viktig del av å bli inkludert. Nordmenn må også bli kjent med ulike kulturer for å forstå og lære bort språket. Integrering må skje begge vei
– Innvandrere trenger å fagorganisere seg
Toveis integrering er et viktig poeng for Ali. Å integreres i et samfunn handler ikke bare om å bli som alle andre der, men å selv la sin stemme bli hørt.
– Jeg er politisk engasjert fordi jeg er opptatt av representasjon. Politikk er makt, og det er veldig lite du kan gjøre hvis ingen taler din sak. Jeg kan ikke stå på sidelinja og godta at andre snakker på mine vegne uten innsikt i mine utfordringer, sier han.
En viktig del av det politiske engasjementet hans er fagorganisasjonen han er en del av.
– Jeg trenger alle mulighetene og rettighetene det innebærer å ha en sterk fagforening i ryggen. Det er en trygghet å gå på jobb uten å være redd for å få sparken, eller ikke få lønna du har krav på. Innvandrere trenger å organisere seg for å få hjelp, vern, muligheter og ikke minst fellesskap og forståelse.
Han skryter av kollegene som ga ham god informasjon, og innsikt i nyanser som for eksempel de konkrete forskjellene på høyre- og venstresida. En åpen politisk debatt er ingen selvfølge overalt i verden.
– Det er veldig mye korrupsjon i Somalia, så folk derfra har ofte lav tillit til politikere og regjeringen. Derfor er det så viktig at innvandrere fra land med mye korrupsjon får informasjon om hvilken trygghet politisk engasjement kan føre til.
Les mer: Hvordan verve flere innvandrere i klubben?
Tok fagbrevet ved hjelp av AOF Norge
Det var via forbundet sitt at Ali fikk høre om muligheten til å ta fagbrev, med teorikurs hos AOF Norge.
– Jeg tok kurs hos AOF fordi det var praktisk og tilrettelagt for livssituasjonen min, og lot meg kombinere jobb, studier og målrettet jobbing mot privatisteksamen.
Han forteller hvordan arbeidsgiveren var veldig støttende, og at fagbrevet har vært viktig for ham:
– Fagbrevet har gitt meg et kvalitetsstempel, yrkesstolthet, økt motivasjon og et godt grunnlag for å studere videre i fremtiden. Det er viktig at man som arbeidstaker får vite om denne muligheten, avslutter Ali.
