Fagskole

Hva gjør musikk så viktig for mennesker med demens?

Ikke bare gjør musikk en forskjell i hverdagen for mennesker som er rammet av demens. Det kan faktisk også påvirke hjernen direkte.

Dersom du jobber med mennesker som har en demensdiagnose, eller har opplevd noen du er glad i bli rammet av sykdommen, har du kanskje også vært vitne til betydningen av musikk.

Det er mange av oss som har vært vitne til hvordan noen som i det ene øyeblikket virker langt borte, plutselig kvikner til når de får høre en sang de har et forhold til. Er det ikke rart hvordan noe som på papiret bare er en bestemt rekkefølge av lyder, har en så sterk effekt på mennesker?

 

Demens gjør det viktig å være til stede i øyeblikket

En demensdiagnose er naturlig nok ganske tungt å forholde seg til, siden det ikke finnes noen kur. Fremtidsutsiktene kan virke rimelig dystre. Det gjør det desto viktigere å fokusere på øyeblikkene her og nå – noe som jo strengt tatt gjelder for oss alle.

Musikk er noe som nærmest universelt bringer glede til mennesker, og selv mennesker som er så langt inne i sykdomsforløpet at de ikke husker opplevelsene eksplisitt etterpå, vil kjenne de gode følelsene sitte igjen i kroppen.

En europeisk undersøkelse av mange forskningsartikler viser at den tydeligste effekten av musikk på mennesker med demens, er at det motvirker depresjonssymptomer. Det går faktisk an å ha et godt liv (eller i det minste mange gode øyeblikk) også når sykdommen har tatt mye fra deg.

 

Musikksenteret av hjernen rammes sjeldnere av demens

Det er mange med demens som fortsatt er i stand til å synge, selv når sykdommen gjør at de sliter med å snakke. Man skulle jo nesten tro at sang er mer kognitivt krevende enn tale, så hvorfor i alle dager overlever sangevnen så lenge?

En forklaring er at deler av hjernen som prosesserer musikk ofte rammes senere av demens enn delene som står for snakkingen. Vi mennesker har dessuten ulike måter å lagre prosedurale og eksplisitte minner på – altså minner om hvordan vi gjør ting, og minner om hva som skjedde. 

Førstnevnte er mer motstandsdyktig, og forklarer hvordan noen mennesker med hukommelsestap fremdeles kan spille kompliserte pianostykker de ikke husker at de kan. 

Det er dessuten mulig å bruke musikk for å trigge minner som ellers virker utilgjengelige. Akkurat som du plutselig sendes tilbake til ungdomstiden din når du hører en sang du ikke har hørt siden du var seksten, kan gamle minner springe frem fra glemselen når en person med demens får høre en sang de pleide å høre på.

 

Musikk kan faktisk motvirke demens

Noen studier viser faktisk at det å spille et instrument kan beskytte hjernen mot demens. 23 tidligere orkestermedlemmer med en median-alder på 77 ble spurt om de kjente noen i orkesteret sitt som hadde utviklet demens, og alle svarte nei. Andre undersøkelser av eldres fritidsaktiviteter viste at de som spilte instrumenter sjeldnere hadde fått diagnosen.

Noe av forklaringen her kan være at å spille musikk styrker koblinger i hjernen, men det er mye vi ikke vet ennå. Det gjør det ekstra spennende å følge med på forskningen rundt sykdommen.

Det er dessuten ikke bare mennesker med demens som har nytte av musikkterapi. Også i rehabilitering av slagpasienter, kan musikk brukes med god effekt.

Ønsker du å lære mer om både teori og praktiske metoder du kan bruke innenfor demensomsorg, er det mulig å studere det på deltid – uten å gå ned i stillingsprosent. Fagskolen AOF Norge tilbyr både Demensomsorg og andre spennende helsefagutdanninger for deg som har fagbrev, eller minst fem år med relevant arbeidserfaringFagskole

Marthe Dirdal
Skrevet av Marthe Dirdal

Marthe Dirdal er rektor på Fagskolen AOF Norge. Hun har lang erfaring fra utdanningssektoren og brenner for arbeidet med fagskolen og studenter. Den aller største motivasjonen i arbeidet med fagskolen, er å se studentenes reise gjennom læring og utvikling.

Relaterte artikler


Hvordan er det å studere Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser?


Gunhild-Irene Vøllestad (50) er helsefagarbeider og har studert ved Fagskolen AOF...

Les mer

Torhild (52) studerte Rus og psykisk helsearbeid – ser mye mer enn før


Mer kunnskap hjalp Torhild å lettere oppfatte når pasientene ikke har det bra.

Les mer

Når de minste i barnehagen blir stresset (og 3 tips for å hjelpe dem)


Gråting, redsel og klenging – små barn kan være en håndfull noen ganger. Men visste...

Les mer