<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=168556230390840&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Oppvekstfag Helsefag Fagbrev Service og Samferdsel

Norske arbeidsgivere søker folk med fagbrev

Vurderer du å ta fagbrev? Det er det veldig mange norske arbeidsgivere som vil takke deg for.

Med jevne mellomrom dukker debatten opp i media igjen: Vi må øke statusen til yrkesfag! Det kan nesten virke som om problemet er at fagarbeiderne har for lav selvtillit; at det skal være flaut å ikke ha mastergrad. Men strengt tatt er det heller et rop om hjelp fra sentrale stemmer som innser én ganske åpenbar utfordring:

Vi trenger desperat flere fagarbeidere.

 

Hva er det som mangler?

NHOs kompetansebarometer for 2018 bygger på 6409 bedrifters svar, og de er rimelig tydelige i sin tale. Folk med praktiske utdanninger som yrkesfag og fagskole er langt mer etterspurt enn dem med teoretiske, akademiske utdanninger:

62 prosent av bedriftene melder om behov for yrkesfaglig kompetanse. På andreplass kommer fagskoleutdanning, som 53 prosent av bedriftene sier de har behov for de neste fem årene. Til sammenligning er det 42 prosent som trenger folk med bachelor, 34 prosent master, og bare sju prosent som etterspør doktorgrad.

SSB har funnet mye av det samme i sin rapport fra et par år siden, og poengterer at særlig helse- og sosialfag står i fare for alvorlig underbemanning. Det er til og med uten å ta i betraktning at kravene til feltet sannsynligvis vil øke, og med dem etterspørselen etter skikkelig kompetanse.

 

Regjeringen etterlyser fagarbeidere

I et intervju med FriFagbevegelse, gjør kunnskapsminister Jan Tore Sanner det tydelig at han er klar over situasjonen. Han sier at slik det ser ut nå, kan vi mangle 70.000 fagarbeidere i 2035.

Regjeringen setter for tiden inn tiltak for å dekke etterspørselen: De øker lærlingtilskuddet, setter krav til det offentlige om å ta imot flere lærlinger og gjør det påkrevd å ha lærlinger når man skal levere anbud til staten. Fremover sier Sanner også at regjeringen vil innføre eget valgfag for håndverk og gjøre utdanningene mer praktisk rettet.

Det han ikke snakker like mye om er å øke kompetansen og ettertraktetheten blant ufaglærte som allerede jobber med yrkesfag. Tross alt er det ikke bare nyutdannede 20-åringer som tar fagbrev, men også erfarne, ufaglærte arbeidere helt opp i sekstiårene.

 

Fagbrev utjevner sosiale forskjeller

Det er en lei trend at dersom du har uutdannede foreldre, synker også sannsynligheten for at du selv vil ta høyere utdanning. Men tallene er litt skjeve. For selv om en uutdannet forelder gjør det mer sannsynlig at du ikke fullfører videregående utdanning, er det mange som bryter trenden ved å ta fagbrev senere i livet – på tross av hva statistikken skulle tilsi.

Vi kan anta at dette har noe å gjøre med at fagprøven bygger mer på praktisk kunnskap, opparbeidet gjennom en lang periode i arbeid. Det betyr at dårlige erfaringer med tavleundervisning og en familiekultur med mindre fokus på teori, får mindre betydning for valget om å utdanne seg. Det blir i stedet en måte å få formelle papirer på at du kan det du driver med, selv om ikke du lærte det gjennom en tradisjonell fireårsperiode på yrkesfaglig videregående skole.

Fagprøven gir både fornyet kompetanse, selvtillit og yrkesstolthet til deg som hittil har jobbet uten fagbrev. Det er ofte bare en liten dytt som skal til for å få papirene i orden, og dermed kvalifisere til flere stillinger Norge desperat har behov for å fylle.

Søk på kurs i teori til fagprøven (AOF).

Rune Sand
Skrevet av Rune Sand

Rune Sand er leder for 15 dyktige kompetanserådgivere innen fagbrev, som dekker nesten hele Norge. Vi svarer på alle spørsmål, og guider deg igjennom så du får det fagbrevet du trenger. Vi rådgir også når det kommer til finansiering.