Når vi snakker om «begavede» eller «evnerike» barn i barnehagen, hva snakker vi egentlig om? Og hvorfor er det så viktig at du ser dem?
Det er litt vanskelig å snakke om «begavede» og «evnerike» barn i barnehagen. Alle barn har jo sine egne gaver og evner, og det kan føles litt ukomfortabelt å trekke fram enkelte som mer begavede eller evnerike enn andre. Noen bruker uttrykket «barn med akademisk talent», som kanskje er vel så treffende – det er snakk om barn som er veldig gode til å lære.
Disse barna vil ofte være flinke til å se sammenhenger, og kan stille større spørsmål enn det andre barn gjør på samme alder. Det er ikke alltid bare enkelt.
Hva er utfordringene med å være et evnerikt barn?
Mange tenker at de evnerike barna sikkert klarer seg fint. Når du er spesielt skarp, burde jo det gi noen fordeler. Det gjør det så klart også, men det betyr ikke at du kan la de evnerike barna seile sin egen sjø.
For det første kan mange oppleve at de ikke blir forstått av de andre barna. Det kan føre til at de sliter sosialt, eller føler at det er noe feil med dem. Det er heller ikke uvanlig at barn med et mer typisk utviklingsmønster synes de evnerike barna er litt annerledes, og foretrekker å leke med dem de forstår bedre. Resultatet blir, som spesialpedagog Jørgen Smedsrud skriver i sin doktoravhandling, at de ofte har færre venner enn gjennomsnittet.
For det andre kan evnerike barn ha en tendens til å gruble mer over de store tingene, som døden og universet. Det er tanker som kan være vanskelige selv for en voksen. Små barn kan ofte oppleve det som spesielt angstfullt og stressende.
For det tredje er det ingen som ligger foran på alle punkter. Nysgjerrighet og høy intelligens betyr på ingen måte at du for eksempel er god til å takle følelser. Når barnet allerede føler seg utenfor, er stresset eller understimulert, kan det fort føre til tilbaketrekning eller utagering. Såkalte «problembarn» kan ofte være evnerike barn som ikke passer inn.
Slik kjenner du igjen de begavede barna
Alle barn er forskjellige, så det er ingen fasit på hvordan du oppdager de evnerike barna. Likevel er det noen fellestrekk. Ella Cosmovici Idsøe, som har skrevet bøkene «Våre evnerike barn» og «Elever med akademisk talent i skolen», trekker frem noen av dem i en artikkel for barnehage.no:
- De er gjerne veldig opptatt av at ting skal være rettferdig.
- De lærer å lese eller regne allerede tidlig i barnehagen.
- De liker ikke å akseptere regler uten å forklares hvorfor de er der.
- De foretrekker å være sammen med eldre eller yngre barn fremfor jevnaldrende.
- De forstår abstrakte konsepter bedre enn andre barn.
- De har større ordforråd enn jevnaldrende.
- De stiller avanserte spørsmål.
Det siste punktet er kanskje spesielt typisk. Det handler ikke bare om at de lærer raskt – de spør og lurer på veldig mye.
Hva kan du gjøre for de evnerike barna i barnehagen?
Vi kan si at de evnerike barna finnes i to utgaver: de åpenbare og de skjulte.
De åpenbart evnerike barna er dem du kanskje automatisk tenker på allerede. Dette er barna du alt har skjønt at er veldig smarte, og som ikke nøler med å vise det. Her er det først og fremst viktig at du ikke glemmer at de også er barn. Det er lett å behandle dem som litt eldre enn de andre barna, siden de kanskje allerede er mentalt på nivå med en typisk femteklassing!
Samtidig kan de fortsatt være fire–fem år gamle emosjonelt sett, og trenger akkurat like mye trøst og støtte som de andre barna. Begavede barn er fortsatt barn – ikke små voksne. Vis dem varme.
De «skjulte» evnerike barna er ofte vanskeligere å oppdage. Grunnen til at ikke de viser det så tydelig kan være at de skjuler det for å passe inn, eller at frustrasjon og kjedsomhet fører til at de blir til urokråker.
Her er egentlig rådet det samme som for alle de «trøblete» barna: Forsøk å se hva som ligger bak atferden. Ingen barn utagerer fordi de er slemme. Kjenner du kanskje igjen noen av trekkene vi listet opp over? Det kan godt hende det å snakke med en klok voksen som ser ham eller henne, er akkurat det barnet trenger.
Uansett hvilken type barnet er, kan du gjøre en viktig jobb med å støtte opp under barnets interesser, som de andre barna kanskje ikke deler. Ikke minst kan du være med og reflektere på et litt høyere nivå, og slik få også det begavede barnet til å føle seg forstått og litt mindre alene.
